Kvinnelige makter - Jomfru Maria og hennes førkristne skygger

Fra heimskringla.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Velg språk Norrønt Islandsk Norsk Dansk Svensk Færøysk
Denne teksten finnes på følgende språk ► Norsk.gif


Kvinnelige makter

Jomfru Maria og hennes førkristne skygger


av Knut Rage


Maria med det lesende Jesusbarnet er en skultpur i sandstein som trolig daterer seg til 1400-talet, og er fremdeles en del av inventaret i Holdhus kirke på Vestlandet. Det er den eneste malte steinskulpturen i Norge. (Foto: Osoi, 2010. Commons.

Endringen fra gammel tro (hedendom) til kristendom i Norden skjedde ikke over natten. Det var en lang og komplisert prosess der gammel tro og nye kristne ideer ble blandet. Gamle guder og ritualer ble ofte byttet ut med kristne helgener og tradisjoner. Jomfru Maria spilte en viktig rolle i denne overgangen. Mange tror at folk så henne på samme måte som de så på eldre, førkristne gudinner.

Flere forskere har ikke kunnet unngå å merke seg at Jomfru Maria ligner på Frau Holle (se egen artikkel), en mystisk figur fra gammel tysk folketro. Noen, som Edgar A. List, mente til og med at Frau Holle ‘’var’’ Jomfru Maria[1]. Det ble pekt på likheter i historier og titler, for eksempel at begge ble kalt "Himmelens Dronning". Den alminnelige oppfatning var at Frau Holle ikke var en gammel gudinne, men en folkelig fortolkning av Jomfru Maria.

En annen populær tanke, som Jacob Grimm og Erika Timm støtter, er at Jomfru Maria tok over Frau Holles rolle. Timm viser til at i nyere folkeeventyr gjør Maria ting som tradisjonelt var Frau Holles oppgaver, som å hjelpe jenter med å spinne og sy, og å bli forbundet med snø. Dette er egenskaper som ikke har noe med den opprinnelige kristne forståelsen av Maria å gjøre. Begge figurene ble også kalt "Himmelens Dronning", noe som tyder på at tittelen og dens betydning ble overført fra en eldre gudinne til Maria[2].

Uansett om de var samme figur eller om Maria bare tok over Holles rolle, er det klart at de to delte mange likheter, spesielt tittelen "Himmelens Dronning". Det viser at folk koblet den nye kristne figuren til de gamle guddommene de allerede kjente.

Overgangen til kristendommen betydde imidlertid ikke at alt det gamle forsvant. Eldre skikker, som prosesjoner med bilder av guder, fortsatte i form av kristne prosesjoner med Jomfru Maria eller andre helgener. Det ga folk en følelse av at tradisjonene ikke endret seg for mye. Men det var også store forskjeller. For eksempel var den norrøne gudinnen Frøya kjent for sin seksualitet, mens Jomfru Maria var jomfru. Det er en tydelig demonstrasjon på at kristendommen også brakte med seg nye tanker om moral og seksualitet.

Forskere har også sett på lignende koblinger mellom guder i andre kulturer. For eksempel ble den egyptiske gudinnen Isis ansett som lik Venus og den germanske gudinnen Frigg. Det viser at det var vanlig å prøve å forstå nye religiøse figurer ved å sammenligne dem med dem man allerede kjente.

Selv stedsnavn kan vise denne blandingen av gammelt og nytt. Noen tror at stedsnavn som var ment å ære Jomfru Maria, også kunne være en skjult måte å tilbe en eldre jordgudinne på. Kirker viet til Maria kunne også bli steder der alle de kristne helgenene ble æret.

Alt i alt viser dette at Jomfru Maria var en nøkkelperson i overgangen fra hedendom til kristendom. Hun ble ikke bare en viktig kristen figur, men også en del av folks eksisterende tro og skikker. Enten hun ble sett på som en fortsettelse av eldre gudinner som Frau Holle, eller om hennes rolle og egenskaper overlappet med dem, hjalp hennes fremtredende posisjon kristendommen med å finne sin plass i Norden. På mange måter tok "Himmelens Dronning" over tomrommet etter de hedenske gudinnene som var der før henne, og i denne prosessen ble grensene mellom gammelt og nytt ofte visket ut i folks tro.


Fotnoter