Kvinnelige makter - Sol: Nordens lysende gudinne

Velg språk	Norrønt	Islandsk	Norsk	Dansk	Svensk	Færøysk
Denne teksten finnes på følgende språk ►

Kvinnelige makter

Sol: Nordens lysende gudinne

av Knut Rage

"Ulvene forfølger Sol og Måne". Illustrasjon av John Charles Dollman, 1909.

I norrøn mytologi finner vi gudinnen Sol, også kjent som Sunna. Hun er datter av Mundilfare, søsteren til Måne (som er månen selv), og hustruen til en skikkelse som kalles Glen.

I likhet med Moder Jord personifiserer også Sol det mest grunnleggende av alt for livet på jorden - nemlig ‘’solen’’, forutsetningen for alt liv.

Både Den eldre og yngre Edda forteller at Sol og Måne var så vakre at faren deres ga dem navn etter solen og månen. Gudene syntes dette var litt for skrytende, så de tok barna og satte dem til å kjøre solen og månen over himmelen. Arvaker og Alsvinn er navnene på hestene som drar solvognen. Dessverre er det spådd at Sol vil bli slukt av den fryktelige ulven Skoll under Ragnarok (verdens undergang). Men før det skjer, vil hun føde en datter som vil fortsette morens ferd over himmelen.

Navnet Sol dukker opp mange steder i norrøn litteratur. Flere forskere har tenkt seg at Sol som gudinne kan ha røtter helt tilbake til nordisk bronsealder og enda eldre europeiske religioner. I Den eldre Edda, nærmere bestemt i diktet Vavtrudnesmål, som handler om Odins ferd til jotnen Vavtrudne for å få rede på hvem av de to som er den klokeste, spør Odin, forkledd som Gagnråd, jotnen Vavtrudne om solens og månens opprinnelse:

"…kvar fær dei sol att

på himmelen slette,

når varg den gamle hev gløypt?"

Vavtrudne svarer at Mundilføre er far til både Måne og Sol, og at de ferdes over himmelen hver eneste dag "til årmåls méd og merke".

Senere i samme dikt spør Odin om en ny sol vil komme etter at Fenrisulven har slukt den nåværende. Vavtrudne svarer da at før Alvródul (et annet navn for Sol) blir angrepet av Fenris, vil hun føde en datter. Denne datteren vil fortsette å ri samme vei som moren etter Ragnarok, verdens undergang.

"Alvròdul ber

ei bjart dotter,

fyrr Fenre den gamle hev gløypt;

brauti til mor si

møyi ho rid,

når gude-dauden er gjengen."

I diktet Grimnesmål forteller Odin at et skjold ved navn Svalin står foran solen. Han advarer om at dersom dette skjoldet faller fra sin posisjon, vil fjellene og havet brenne opp. I verset etter sies det at solen, som også kalles "himmelbruden", og månen blir jaget over himmelen av ulver: Skoll følger solen, mens Hate Rodvitneson løper foran og jager månen.

"Svalin mun stande

framfyre sol,

skjold for skinande gud;

berg og brim

eg veit brenne skal,

um han fell ifrå."

I verset etter blir det sagt at solen (nevnt som "himmelbruden") og månen er forfulgt over himmelen av ulver:

"Skoll heiter ulv,

fylgjer skirleitte gud

alt til vernande ved;

ein annan er Hate,

han er Rodvitnes son

og fyre reine himmel bruri renn."

Også i diktet Allvismål spør Tor dvergen Allvis hva solen heter i de forskjellige verdenene. Allvis svarer at solen har mange navn, som "Sol" i menneskeverdenen, "sunne" blant guder, "Dvalins svik" hos dverger, og "fagerhjul" hos alver.

"Seg meg då, Allvis;

koss alt er laga,

eg vonar, dverg, du veit:

kva mun soli,

synt for alle,

heite i kvar heim?"

Allvis svarer at solen har mange navn:

"Sol i Mannheim,

sunna hjå gudar,

hjå dvergar Dvalins svik,

segjer gloheit jotnar,

alvar fagerhjul

ålskir åsa søner."

I Den yngre Edda nevnes Sol i Gylvaginning, blant annet i et sitat fra diktet Voluspå. I kapitlet om "Natt og dag. Sol og måne" spør Ganglere (kong Gylve i forkledning) Høg (Odin) om hvordan solen og månen styres. Høg forteller at Sol er et av Mundilføres to barn. Fordi barna var så vakre, ga faren dem navn etter solen og månen. Gudene ble sinte over dette hovmodet og lot Sol styre hestene som dro vognen til solen, som gudene hadde skapt av gnister fra Muspellsheim for å lyse opp verden.

Mundilføre hadde også gitt Sol bort i ekteskap til en mann ved navn Glen. Ganglere lurer på hvorfor solen beveger seg så fort, nesten som om hun frykter noe. Høg svarer at det ikke er rart hun haster, for den som vil ta livet av henne, er nær, og hun har ingen annen utvei enn å flykte. Ganglere spør hvem som vil drepe Sol, og Høg forklarer at det er to ulver: Skoll, og Hate Rodvitnesson, som løper foran henne for å ta månen. Litt lenger ut i teksten forteller Høg om hendelsene etter Ragnarok. Solens rolle vil da bli overtatt av en datter som er like vakker som Sol selv, og som vil reise den samme veien over himmelhvelvingen.

I Skaldskaparmål, som også er en del av Den yngre Edda, beskrives Sol med poetiske omskrivninger, såkalte kjenninger, som "Mundilføres datter", "Månes søster", "Glens hustru" og "himmelens ild og luft".

__________

Trundholmsvognen, bedre kjent som Solvognen, er et av Danmarks mest ikoniske nasjonalklenodier fra eldre bronsealder, datert til ca. 1350 f.Kr. Dette enestående funnet i bronse og gull viser en hulstøpt hest som trekker en stor, vertikal skive dekorert med sirkelformede mønstre og et tynt lag gull på den ene siden. Figurens seks hjul og karakteristiske hemper for snorer antyder at den ble brukt rituelt for å symbolisere solens evige reise over himmelen, og kombinasjonen av hest og solskive har gjort den til selve symbolet på bronsealderens religiøse forestillingsverden.(Foto: Malene Thyssen. Commons.)

I en av de to Merseburgerformlene, en gammel tysk tekst som kalles "Hestekuren", nevnes Sunna (Sol) sammen med søsteren Sinthgunt. Formelen forteller hvordan germanske guder som Phol (som kan være Balder) og Wodan (Odin) rir ut i skogen, og Phols føll vrikker foten. Sinthgunt, hennes søster Sunna, Friia (Frigg) og Wodan synger alle besvergelser for å helbrede føllets bein.

John Lindow har påpekt at kjenninger som "solens hall" for himmelen ikke nødvendigvis betyr at gudinnen var personifisert. Men på den annen side er det hovedsakelig ett vers i Vavtrudnesmål som klart viser at Sol var en person. At Sol er feminin og Måne maskulin, henger trolig sammen med ordenes grammatiske kjønn på norrønt. Lindow mener det er vanskelig å gi Sol en like sentral rolle i den norrøne mytologien som man kanskje skulle tro, selv om solen var viktig i eldre nordisk religion.

Rudolf Simek har hevdet at arkeologiske funn fra nordisk bronsealder, som helleristninger og Trundholmsvognen, viser at solen var en viktig livgivende guddom for bronsealderens mennesker, og trolig ble tilbedt i stor skala.

Rudolf Simek mener imidletid at bevisene for en personifisert solgudinne hovedsakelig kommer fra Merseburgerformlene og eddadiktene, og at dette ikke er nok til å slå fast at det fantes en egen germansk solkult. Han påpeker likevel at konseptet med solen trukket av hester var tydelig, som Trundholmsvognen viser. Simek mener også at kombinasjonen av solsymboler og skip i religiøse praksiser fra bronsealderen til middelalderen kan stamme fra fruktbarhetsguder som Njord eller Frøy, snarere enn fra en personifisert sol

Solguder er kjent fra mange andre mytologier, og det er blitt foreslått at Sol som personifisert gudinne kan ha utviklet seg fra eldre europeiske guder, noe som støttes av språklige likheter mellom norrøne Sól, sanskrit Surya, galliske Sulis, litauiske Saulė, og slaviske Solnitse.

Navnet Solveig er et norrønt og norsk navn som inneholder "sol". Søndag er en nordisk og germansk ukedag oppkalt etter solen. Sowilo er et rekonstruert urgermansk navn på runetegnet "s", som betyr sol. Navnet forekommer i det angelsaksiske navnet Sigel, samt for den tilsvarende bokstaven i det gotiske alfabetet, kalt sauil. En moderne utgave av dette tegnet ble dessverre utviklet til de doble sikksakk-tegnene som ble brukt av Schutzstaffel (SS), en del av nazistenes spesialstyrker. Runetegnet i seg selv har ingen direkte forbindelse til dette, men ble assosiert med nazistisk mystikk og ariosofi.