Forskjell mellom versjoner av «VI. Harald får tilnavnet «den hårfagre»»
Hopp til navigering
Hopp til søk
Oldnorsk lesebok for begynnere
VI. Harald får tilnavnet «den hårfagre»
Neste tekst
(Harald får tilnavnet «den hårfagre») |
m |
||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
| − | Haraldr konungr var á veizlu á Mœri at<ref>her med gen. «hos».</ref> Rǫgnvalds jarls, hafði hann þá eignazt land alt. Þá tók Haraldr konungr laugar.<ref>bad (laug).</ref> Hann lét þá ok greiða hár sitt, en áðr<ref>før.</ref> hafði verit úskorit ok úkembt tíu vetr; var hann áðr kallaðr lúfa,<ref>måskje: «luva» (hue)= «seierhue».</ref> en síðan gaf Rǫgnvaldr jarl honum kenningarnafn<ref>kjenningsnavn; tilnavn.</ref> ok kallaði hann Harald hinn hárfagra; ok sǫgðu allir er sá,<ref>imperf. av sjá, se.</ref> at þat var hit mesta sann-nefni,<ref>sant el. passende navn; («det største sann-navn» d. e et meget passende navn).</ref> því at hann hafði hár bæði mikit ok fagrt. | + | Haraldr konungr var á veizlu á Mœri at<ref>her med gen. «hos».</ref> Rǫgnvalds jarls, hafði hann þá eignazt land alt. Þá tók Haraldr konungr laugar.<ref>bad (laug).</ref> Hann lét þá ok greiða hár sitt, en áðr<ref>før.</ref> hafði verit úskorit ok úkembt tíu vetr; var hann áðr kallaðr lúfa,<ref>måskje: «luva» (hue) = «seierhue».</ref> en síðan gaf Rǫgnvaldr jarl honum kenningarnafn<ref>kjenningsnavn; tilnavn.</ref> ok kallaði hann Harald hinn hárfagra; ok sǫgðu allir er sá,<ref>imperf. av sjá, se.</ref> at þat var hit mesta sann-nefni,<ref>sant el. passende navn; («det største sann-navn» d. e et meget passende navn).</ref> því at hann hafði hár bæði mikit ok fagrt. |
Nåværende revisjon fra 14. jun. 2018 kl. 13:54
| Velg språk | Norrønt | Islandsk | Norsk | Dansk | Svensk | Færøysk |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Denne teksten finnes på følgende språk ► |  |
Haraldr konungr var á veizlu á Mœri at[1] Rǫgnvalds jarls, hafði hann þá eignazt land alt. Þá tók Haraldr konungr laugar.[2] Hann lét þá ok greiða hár sitt, en áðr[3] hafði verit úskorit ok úkembt tíu vetr; var hann áðr kallaðr lúfa,[4] en síðan gaf Rǫgnvaldr jarl honum kenningarnafn[5] ok kallaði hann Harald hinn hárfagra; ok sǫgðu allir er sá,[6] at þat var hit mesta sann-nefni,[7] því at hann hafði hár bæði mikit ok fagrt.
Fotnoter
