Billeder fra Rødtangen

Fra heimskringla.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Norsk.gif


Billedarkiv

Billeder fra Norge

Rødtangen
(Hurum kommune, Buskerud)


Dyssa på Holtnes på Rødtangen

Dyssa på Rødtangen består i dag av tre oppreiste steinheller og noen steiner som markerer omkretsen på gravanlegget. Den er undersøkt av arkeologer, og det ble kun funnet noen flintbiter. Ifølge opplysninger skal det ha stått en liknende steingrav like i nærheten. Restene av en annen dysse på Rødtangen er også undersøkt. I dette gravkammeret ble det blant annet funnet perler av rav og noen pilspisser av flint. Dyssene tilhører Traktbegerkulturen.

Dysser er en av flere typer megalittgraver fra yngre steinalder. I Norge er det kjent fem dysser, fire av dem har ligget på Rødtangen i Hurum. Den siste ligger ved gården Skjeltorp i Skjeberg i Østfold. Dyssene i Hurum er datert litt eldre enn Skjeltorpdyssen, til 3630-3350 f.Kr. Steingravene her er altså helt unike i norsk sammenheng. Kun dyssa her på Holtnes er bevart på sin opprinnelige plass. Gravminnene er de nordligste av sin type, og knytter dermed Oslofjordområdet til en tradisjon som strekker seg fra Hurum til Portugal.

Koordinater til Rødtangen


"Røysene" Gravrøyser fra bronsealder

Røysene er navnet på fire store gravrøyser på Holtnes på Rødtangen ved Drammensfjorden. Ingen av gravrøysene er arkeologisk undersøkt, og vi kjenner heller ikke til gjenstandsfunn fra disse røysene. Gravrøyser av denne typen, med en slik beliggenhet, er som regel fra bronsealder, men kan i noen tilfeller være fra eldre jernalder. Alle røysene er blitt plyndret, og derfor kan du i tre av gravrøysene se rester av en gravkiste i midten. Kisten er laget av stående steinheller, og over disse har det ligget en dekkhelle som lokk. I eldre bronsealder ble den døde plassert i kisten fullt påkledd og med ulike gjenstander. I yngre bronsealder ble den døde kremert. Denne typen gravrøyser blir gjerne kalt åsrøyser da de som regel ligger på toppen av en ås eller kolle. Slike røyser er kjent fra svenskegrensen i sør helt nord til i Sør-Troms. De finnes også i innlandet, og da ligger de gjerne ved sjøer og vassdrag. Denne gravskikken var også vanlig i store deler av Sverige, Finland og den øvrige Østersjøkysten. Røysenes beliggenhet kan tyde på at det var viktig for mennesker i bronsealderen både at røysene kunne sees fra sjøen eller vannet, og at sjøen/vannet kunne sees fra røysene.

Koordinater til Rødtangen