Fredrik Paasche biografi

Fra heimskringla.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Velg språk Norrønt Islandsk Norsk Dansk Svensk Færøysk
Denne teksten finnes på følgende språk ► Norsk.gif


Fredrik Paasche (1886-1943). Foto: Riksarkivet. Ukjent dato. Commons.
Biografisk oversigt

Fredrik Paasche
(1886-1943)



Johan Fredrik Paasche (født 3. februar 1886 i Bindal, død 1. september 1943 i Uppsala) var en norsk litteraturhistoriker, og professor i europeisk litteratur i 1920 og middelalderlitteratur i 1938.

Han var sønn av sogneprest og stortingsrepresentant Olaf Kristian Amundsen og bror av juristen og politikeren Olaf Amundsen. Fredrik Paasche tok i 1905 morens etternavn Paasche. Han var gift to ganger, begge ganger med svenske kvinner.

Han skrev om Luther, Goethe, Kong Sverre, Olav den hellige, Snorre, oversatte Njåls saga og skrev første og tredje bind av Norsk litteraturhistorie (Bull-Paasche-Winsnes-Houm) (1926 og 1932). Han var også en aktiv foredragsholder og bidro til første utgave av Norsk biografisk leksikon.

Hans største faglige interesse som litteraturhistoriker var middelalderen. Hans "Kristendom og kvads, en studie i norrøn middelalder" (1914) lanserte nye, kontroversielle teorier om at skaldediktningen på Island på 1100- og 1200-tallet var preget av kristendommens verdensbilde. Hans første fagområde ved universitetet var tysk litteratur, hvor han var dosent fra 1917 og professor fra 1920. Han ble professor i middelalderlitteratur i 1938, og i eksil i Sverige under annen verdenskrig ble han æresdoktor i teologi ved universitetet i Uppsala. "Hedenskap og kristendom, studier i norrøn middelalder" utkom posthumt i 1948.

- Redigert fra Wikipedia https://no.wikipedia.org/wiki/Fredrik_Paasche