Johan Meyer biografi
| Velg språk | Norrønt | Islandsk | Norsk | Dansk | Svensk | Færøysk |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Denne teksten finnes på følgende språk ► |  |
Johan Meyer
(1860-1940)
Johan Joachim Meyer var en norsk arkitekturprofessor og registrator av gammel byggekunst. Hans mest omfattende arbeid er 19-bindsverket Fortids kunst i Norges bygder (1908–42).
Johan Meyer var prestesønn. Han vokste opp i Saltdalen og i Tysnes. Han tok eksamen ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt 1880, og studerte deretter ved Polytechnische Hochschule i Hannover, og arbeidet som assistent for arkitekt Heel i Hannover 1883-85. Fra 1885 var han lærer ved Tegneskolen i Kristiania, og fra 1889 til 1910 ved Den kvindelige Industriskole og ved Kristiania tekniske Skole.
Gjennom 1880- og 90-årene arbeidet Meyer med flere omfattende registreringer av fortidsminner og historisk arkitektur, og i noen grad med restaurering av gamle bygninger. Arbeidene omfattet blant annet Lysekloster, Selja, Hovedøya, Mariakirken i Bergen, Stavanger domkirke, Hoff kirke, Finneloftet, Moster kirke og Utstein kloster. Sammen med Lorentz Dietrichson besøkte han i 1900 Orknøyene, hvorfra de to skrev Monumenta Orcadica.
Da NTH ble opprettet i Trondheim i 1910, ble Meyer professor i form- og ornamentlære og arkitekturhistorie. Hans hovedinteresseområder var middelalderens stein- og trearkitektur, og arkitektur og husbunad fra bondekulturen.
Meyer var 1905-1933 medlem av tilsynskomiteen for restaureringen av Nidarosdomen, og støttet Olaf Nordhagens løsningsforslag.
Som utøvende arkitekt tegnet Meyer Nordlia kirke og Heensåsen kirke i Oppland, Gjøra kapell i Sunndal, en villa på Slemdal i Aker og et sommerhus for sin kones bror Sigval Bergesen d.e.
Han ble Ridder av St. Olavs Orden i 1910 og kommandør fra 1930. Meyer ble statsstipendiat i 1909, men rakk ikke å utnytte stipendet i lang tid før han ble professor.
