Kvinnelige makter - Frigg: En gudinne vevet av visdom og sorg

Velg språk	Norrønt	Islandsk	Norsk	Dansk	Svensk	Færøysk
Denne teksten finnes på følgende språk ►

Kvinnelige makter

Frigg: En gudinne vevet av visdom og sorg

av Knut Rage

I en illustrasjon fra 1882 av Carl Emil Doepler ser vi gudinnen Frigg tronende. Hun sitter vendt mot den spydbærende gudinnen Gnå. Frigg er flankert av to andre gudinner, hvorav den ene – Fulla – bærer sin "eski", et lite treskrin.

Frigg, Odins mektige hustru, inntar en sentral posisjon i det intrikate billedteppet som utgjør norrøn mytologi. Fortellingene om henne, som er bevart både i de gamle norrøne skrifter og germanske kilder, tegner et bilde av en gudinne preget av dyp visdom, med evnen til å se inn i fremtiden, men også en gudinne som blir rammet av en dyp tragedie og opplever stor sorg.

Gjennom historien har Frigg vært kjent under ulike navn, som Frīja i gammelhøytysk og Frīg i gammelengelsk, og hennes navn lever videre i ukedagen fredag. Selv etter kristningen fortsatte fortellingene om Frigg å leve i skandinavisk folklore, og i dag æres hun fortsatt i moderne germansk nyhedenskap, og hennes historie fortsetter å inspirere i kunst og populærkultur.

I mytene og fortellingene fremstår Frigg som en kompleks og mangefasettert gudinne. Hun er en vis rådgiver, en kjærlig mor, og en mektig herskerinne. Selv om hun opplever den dypeste sorg, forblir hun en sentral skikkelse i den norrøne gudeverdenen, et symbol på både styrke og sårbarhet i møte med livets uunngåelige tilskikkelser. Hennes historier minner oss om viktigheten av visdom, lojalitet og den tidvis voldsomme naturen i både kjærlighet og tap.

I Den eldre Edda trer Frigg frem i flere nøkkelscener. I Grimnesmål, for eksempel, ser vi hennes skarpe blikk og evne til å gripe inn i menneskenes liv og styre begivenhetenes gang. Da hun og Odin sitter i Lidskjalv, Odins høysete i borgen Valaskjalv i Åsgard, hvor han kan skue ut over hele verden og vite hva hver mann gjør, legger Frigg merke til hvordan kong Geirrød behandler sine gjester. Hun blir bekymret for sin fostersønn Agnar og inngår et veddemål med Odin, samtidig som hun sender sin terne Fulla for å advare kong Geirrød:

Odin og Frigg sat i Lidskjalv og såg ut yver alle heimar. Odin mælte: "Ser du Agnar, fostersonen din, kor han el born med ei gygr i helleren? Men Geirrod, fostersonen min, er konge, og sit no i sitt land."Frigg segjer: "Han er slik ein matniding, at han er ill mot gjestene sine, dersom han tykkjer dei kjem for mange." Odin segjer at dette er den verste lygn; so vågar dei um dette. Frigg sender terna si, Fulla, til Geirrod. Ho bad kongen vara seg, so han ikkje vart forgjord av den trollmannen som var komen der til landet.

Denne episoden illustrerer Friggs innsikt og hennes vilje til å handle for å beskytte sine favoritter, selv om det innebærer list og intriger.

I kontrast til Friggs handlekraft i Grimnesmål, viser Loketretten en annen side av Frigg - en som møter beskyldninger med verdighet. Da den illsinte Loke retter sine giftige ord mot gudinnene, anklager han også Frigg for utroskap med Odins brødre. Friggs svar er kort, men kraftfullt, og hun avviser Lokes påstander uten å synke ned på hans nivå. Dette vitner om hennes integritet og den respekten hun nyter blant de andre gudene:

Loke kvad:

"Tegje deg, Frigg,

du er Fjorgyns dotter,

og du stødt var ei mannkjær møy;

Ve og Vile

du, Vidres kone,

Liggje lét i armen."

Frigg kvad:

"Hadde eg her

i Æges-halli

ein son som Balder til svars:

du ikkje kom ut

frå åsa-søner,

utan sverd deg harmen svala."

Loke kvad:

"Vil du det, Frigg,

eg kann fulla tala,

meir eg hev av meinsvall;

for det råder eg,

at aldri du Balder

ridande ser til salen."

Frøya kvad:

"Vilt fèr du, Loke,

som på viddi ber

slike ljote leidur;

fulla er Frigg

framsynt, eg trur,

um fått ho sjølv segjer."

I Den yngre Edda blir bildet av Frigg ytterligere utvidet. Her presenteres hun ikke bare som Odins gemalinne og mor til mange av æsene, inkludert den mektige Tor, men også som den fremste av åsynjene, kun overgått av Frøya i rang. Det fortelles at hun bor i de fuktige hallene i Fensal, et sumpaktig sted som kanskje symboliserer hennes tilknytning til omsorg og næring. Snorre knytter også flere andre gudinner, som Fulla, Lovn, Lin og Gnå, til Frigg som hennes terner, noe som understreker hennes autoritet og innflytelse i gudeverdenen.

Uten tvil er den mest hjerteskjærende fortellingen knyttet til Frigg beretningen om hennes strålende sønns Balders død. Da hennes elskede sønn begynner å plages av drømmer om sin egen bortgang, griper Frigg til desperate tiltak for å beskytte ham. Hun reiser rundt i alle verdener og får alle ting til å sverge på at de ikke vil skade Balder. Ironisk nok overser hun den tilsynelatende ubetydelige mistelteinen, som hun anser for ung og harmløs til å kreve en ed fra. Loke, den listige intrigemakeren, utnytter denne forsømmelsen på grusomt vis og leder Balders blinde bror Hod til å drepe ham med en pil av nettopp misteltein.

Friggs sorg over Balders død er dyp og lammende. Hun spør desperat hvem som vil våge seg til Hel for å forsøke å bringe sønnen tilbake. Hermod den raske svarer på hennes bønn og rir ned i dødsriket. Selv om han lykkes i å få en avtale med Hel om å la Balder få livet tilbake – på betingelse av at alle ting i verden gråter for ham – blir dette forhindret av jotunkvinnen Tokk, som med stor sannsynlighet er Loke i forkledning. Tokks kalde avslag besegler Balders skjebne og etterlater Frigg i en varig tilstand av sorg. Denne fortellingen fremhever ikke bare hennes dype kjærlighet til sin sønn, men også hennes maktesløshet overfor skjebnen, selv med all hennes visdom og profetiske evner.

__________

I et kortfattet latinsk verk fra 600-tallet, Origo Gentis Langobardorum (Opprinnelsen til langobardenes stamme) og i Historia Langobardorum fra 700-tallet, som bygger på den første, forfattet av benediktinermunken Paulus Diaconus, en langobardisk historiker, blir det fortalt om langobardenes skapelsesmyte. Langobardene var et germansk folkeslag som tok del i de germanske invasjonene av Romerriket i den såkalte folkevandringstiden. De kom opprinnelig fra Norden.

Ifølge denne legenden ble et "lite folk" kjent som Winnili, styrt av en kvinne ved navn Gambara som hadde to sønner, Ybor og Agio. Vandalene, under ledelse av Ambri og Assi, nærmet seg Winnili-folket med sin hær og krevde tributt, hvis de ikke ønsket å bli angrepet. Ybor, Agio og deres mor Gambara avviste prompte kravet.

Ambri og Assi ba deretter guden Godan (dvs. Odin) om seier over Winnili. Godan svarte (i den lengre versjonen i Origo): "Den jeg først ser ved soloppgang, dem vil jeg gi seieren."

I mellomtiden påkalte Ybor og Agio Frea (dvs. Frigg), Godans hustru (dvs. Odins hustru). Frea rådet dem til at "ved soloppgang skal Winnili-folket komme", og at deres kvinner, med håret løst rundt ansiktet som et skjegg, også skulle komme sammen med sine ektemenn. Ved soloppgang snudde Frea Godans seng slik at den vendte mot øst og vekket ham. Godan så Winnili-folket, inkludert kvinnene med deres "skjegg", og spurte: "Hvem er disse Langskjeggene?" Frea svarte Godan: "Siden du har gitt dem et navn, gi dem også seieren." Godan gjorde dette, "slik at de skulle forsvare seg i samsvar med hans råd og oppnå seier." Fra da av ble Winnili-folket kjent som Langobardene (langobardisk for "langskjegg").

Et manuskript fra 900-tallet, funnet i det som nå er Merseburg i Tyskland, inneholder en påkallelse kjent som "Den andre Merseburg-besvergelsen" (eller "-formelen"). Besvergelsen påkaller forskjellige kontinentale germanske guder, inkludert gammelhøytysk Frija og en gudinne assosiert med henne, Volla (som trolig er den samme som Fulla, som er viet en egen artikkel i denne serien) for å hjelpe til med å helbrede en hest:

Fol og Wodan dro til skogs

da fikk Balders hest sin fot forvridd;

da galdret over den Sindgund (ukjent gudinnne)

Sunnas (solgudinnens?) søster.

Da galdret over den Frija (Frigg), Vollas (Fullas) søster.

Da besvor den Wodan som bare han det forstod,

såvel beinvridd som blodvridd og leddvridd,

bein til bein, blod til blod,

ledd til ledd, som om det var limt.

Besvergelsen gir et unikt innblikk i tidlig germansk folketro og hvordan gudene ble påkalt i hverdagen. Her ser vi at også Frigg er en av de guddommer som blir påkalt.

I Heimskringla og de islandske sagaene dukker Frigg også opp, ofte i mer menneskelignende skikkelser. I Ynglingesaga fortelles det om en periode da Odin er fraværende, og hans brødre Vilje og Ve styrer Åsgard i hans sted. Det fortelles nemlig at Odin, den mektigste av æsene, hadde to brødre, Ve og Vilje. Når Odin la ut på sine lange reiser, var det disse brødrene som tok over styringen av landet. En gang dro Odin av sted på en så lang og vidstrakt ferd at æsene begynte å miste troen på at han noensinne ville vende tilbake. Tiden gikk, og fraværet hans ble så langvarig at Ve og Vilje, i den tro at deres bror var tapt, delte arven etter ham. I denne delingen inngikk også hans hustru, Frigg, som begge brødrene giftet seg med. Men skjebnen ville det annerledes. Kort tid etter, da ingen lenger ventet ham, vendte Odin uventet hjem. Han tok da straks sin rettmessige plass, og ikke minst, tok han tilbake sin kone, Frigg. Episoden understreker hennes betydning som Odins hustru og som en del av maktsfæren i gudeverdenen.

I sagaen om Volsungene nevnes Frigg i en episode der hun hører bønnene til det barnløse kongeparet Rere og hans hustru og videreformidler deres ønske til Odin. Det fortelles at kong ved Rere sammen med sin dronning lengtet dypt etter et barn. Dag etter dag ba de inderlig til gudene om å få oppleve foreldreskapets glede. Til slutt var det Frigg, den mektige gudinnen, som lyttet til deres bønner. Hun henvendte seg til sin ektemann, Odin, og ba ham sende en valkyrje til kongen med en spesiell gave – et eple. Frigg tok selv skikkelse som en kråke og fløy ned til haugen hvor kong Rere satt. Med en elegant bevegelse slapp hun eplet rett ned i fanget hans. Kongen tok det med seg hjem, og ga det til dronningen sin å spise. Kort tid etter ble dronningen med barn, en velsignelse sendt direkte fra gudene.

__________

Frigg spinner skyene, malt av John Charles Dollman (1909).

Nettopp fordi det finnes så mange likheter, har noen forskere foreslått at de norrøne gudinnene Frigg og Frøya stammer fra et felles opphav i den urgermanske perioden. Angående hypotesen om en felles opprinnelse for Frøya og Frigg, kommenterer den amerikanske forfatteren Stephan Grundy, kjent for sine bøker om både norrøn og germansk mytologi, at problemet med hvorvidt Frigg eller Frøya opprinnelig kan ha vært en enkelt gudinne, er vanskelig, og gjøres enda vanskeligere av knappheten på referanser til germanske gudinner fra før vikingtiden, og kildenes varierende kvalitet. Det beste man kan gjøre er å gjennomgå argumentene for og imot deres identitet, og se hvor godt hvert argument kan støttes, hevder han

I motsetning til Frigg, men i likhet med navnet på gudeslekten som Frøya tilhører, vanene, er navnet Frøya ikke funnet utenfor Norden. Dette står i kontrast til navnet på gudinnen Frigg, som bevislig var en gudinne som var felles blant de germanske folkene, og hvis navn er rekonstruert som urgermansk Frijjō. Lignende bevis for eksistensen av en felles germansk gudinne som Frøya stammer fra, eksisterer ikke, men forskere har kommentert at dette rett og slett kan skyldes mangel på bevis utenfor de nordgermanske kildene. Mer om denne diskusjonen i kapitlet om Frøya!

Friggs innflytelse har strukket seg langt utover norrøn mytologi og inn i moderne tid, der hun fortsetter å inspirere kunstnere og forfattere. Hennes skikkelse har funnet veien til både teaterscenen og operahusene, i tillegg til å pryde malerier og tegninger.

Allerede på 1700-tallet skrev Gustav III av Sverige, den daværende svenske kongen, et skuespill med tittelen "Friggja", direkte oppkalt etter gudinnen. Langt senere, i 1937, dukket hun opp igjen i H. F. Block og Hans Friedrich Bluncks verk "Frau Frigg und Doktor Faust".

Innen operaens verden ga Richard Wagner henne en fremtredende rolle som Fricka i sin opera "Die Walküre" fra 1870. Som guden Wotans kone spiller hun en avgjørende rolle i handlingen i hele "Nibelungenringen"-syklusen.

Også i billedkunsten har Frigg blitt gjenskapt. Eksempler inkluderer K. Ehrenbergs tegning "Frigg, Freyja" fra 1883, John Charles Dollmans maleri "Frigga Spinning the Clouds" rundt 1900, og Emil Doeplers maleri "Wodan und Frea am Himmelsfenster" fra 1901. En tegning av H. Thoma med tittelen "Fricka" vitner også om Friggs vedvarende kunstneriske appell.

Disse eksemplene viser tydelig hvordan Frigg har beholdt sin relevans som inspirasjonskilde, og hvordan hennes mytologiske betydning har blitt tolket og videreført gjennom århundrene i ulike kunstformer.