Kvinnelige makter - Noss: Et navn som glitrer av skjønnhet
| Velg språk | Norrønt | Islandsk | Norsk | Dansk | Svensk | Færøysk |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Denne teksten finnes på følgende språk ► |  |
Noss: Et navn som glitrer av skjønnhet
av Knut Rage
I den spennende verdenen av norrøn mytologi, der mektige guder og gudinner lever, finner vi navnet Noss. Hun er datter av den vakre gudinnen Frøya og den mystiske guden Od, som også fikk den usedvanlig vakre datteren Gersemi sammen. Noen forskere mener at Gersemi og Noss kan være to navn for samme skikkelse, eller at de representerer forskjellige aspekter av Frøyas skjønnhet og verdi.
Informasjonen vi har om Noss fra gamle skrifter er ikke mye, men den forteller oss likevel en del.
I Gylvaginning heter det om Noss at "hun er så vakker at alt som er herlig og kostbart får navnet Noss etter henne."
I navneremsene i Den yngre Edda nevnes Noss som Frøyas datter sammen med Gersemi. I norrøn mytologi er Gersemi datteren til kjærlighetsgudinnen Frøya og guden Od. Hun er også søsteren til Noss, og begge er kjent for sin eksepsjonelle skjønnhet. Faktisk er de så vakre og verdifulle at navnet deres, Gersemi og Noss, ble brukt for å beskrive alt som var herlig og kostbart.
Også i Ynglingesagaen, som er den første delen av Snorres Heimskringla, blir det fortalt at Frøyas "døtre het Noss og Gersemi; de var meget skjønne, og med deres navn betegnes de mest verdifulle ting."
Navnet "Noss" (Hnoss) har lenge fanget forskernes interesse. De ulike tolkningene av navnet viser hvor mye denne gudinnen ble respektert og beundret.
David Leeming og Christopher Fee, for eksempel, som studerer myter om gudinner, mener at Noss' navn kan bety at hun er like strålende som en edelstein. De ser for seg Noss som en glitrende skikkelse, som en blendende diamant[1]. Siden moren hennes, Frøya, er kjent som den vakreste av gudinnene, er det ikke rart at smykker – som symboliserer glans og verdi – skulle dele navn med Noss.
Den engelske folkeloristen Hilda Ellis Davidson, som har skrevet flere bøker om norrøn mytologi, og som er mye sitert i denne artikkelserien, trekker frem en annen, men lignende betydning. Hun mener at Noss' navn kommer fra et ord som betyr "stor skjønnhet", og som i diktning kunne brukes om en "skatt" eller rett og slett "verdi"[2]. Vi finner denne betydningen i flere beslektede ord i de nordiske språkene. På islandsk betyr "hnoss" noe i retning av "en liten skatt", altså en mindre, men ofte kjær gjenstand. På gammeldansk betydde "noss" en "kjæreste," en person av stor følelsesmessig verdi, mens "nusse" refererer til et spedbarn, det mest dyrebare for foreldre - vi bruker jo på norsk også ordet "nusselig". Disse språklige sporene antyder at Noss' navn var knyttet til ideen om noe veldig dyrebart, enten det var en ting eller en person.
Snorre Sturlason gir sin egen forklaring i Den yngre Edda. Han forteller at vakre ting ble kalt "hnossir" – flertallsformen av Noss, som betyr "skatter" på norrønt – nettopp etter hennes navn. Dette fremhever ytterligere den sterke koblingen mellom Noss og ideen om skjønnhet som er så verdifull at den kan sammenlignes med en skatt.
Den islandske presten og skalden Einar Skuleson som levde på 1100-tallet, mest kjent for sin storslåtte hyllest til Olav den hellige i kvadet Geisli ("Solstrålen"), blir sitert av Snorre i Skaldskaparmål, der han gir oss et poetisk bilde av Noss i en kjenning hvor han kaller henne Frøyas "strålende barn" og Frøys niese, og beskriver henne videre med uttrykket at hun "bærer morens øyenvippe-regn":
Jag kan styra (jag eger) Hörns (Freyas) berömda dotter (Hnoss: en ypperlig prydnad); vi erhöllo en dyrbar klenod (ett svärd). Hafsbranden dånar (guld prunkar) å sköldens guldinlagda skada (å svärdet). Stridsgudinnans svans (örnens) underhållsanskaffare (krigaren: konungen) unnade mig Frodes säd (mjöl: guld). Freys systerdotter (Hnoss: svärdet) bär sin moders (Freyas) ögonlocks vätska (är prydt med guld).
Hafvets raska värn (den tappre sjökonungen) bjöd mig skålarnes öl (guld); nyligen var det. Väl (högeligen) rosar jag detta Njörds dotters (Freyas) barn (denna Hnoss, denna prydnad), som tillhört konungen (men nu tillhör mig).
Gaf han, som leder striden, han, den modige sammanträngaren af Vafads (Odens) ting (anföraren i drabbningen), Vanabrudens (Freyas) starka dotter (Hnoss: en prydnad) åt mig. Svärdmötets (stridens) mäktige upphofsman ledde i säng hos skalden (förärade mig) Gefns mö (Freyas dotter: Hnoss) prydd med Gautreks (sjökonungens) svanvägs (skeppsvägs: hafvets) glöd (guld).[3]
Det at hun nevnes i et dikt fra vikingtiden bekrefter at Noss fantes i mytologien, og at hun var knyttet til skjønnhet og moren Frøya.
I Forklaringer og Noter til Edda-Myterne (1926) skriver Thøger Larsen i sine notater til Hyndlasangen:
Hovedpersonen i Sangen er Ottar, der betegnes som Freyjas Mand og altsaa maa være den samme, som almindelig kaldes Odhr. Han skildres her som en Yngling, og Snorres Edda siger om ham, at han havde en Datter med Freyja ved Navn Hnoss, efter hvem alt skønt og kostbart nævnes.
Dette korte avsnittet viser at Noss først og fremst er kjent for sin utrolige skjønnhet, og det forklarer hvorfor ordet for skatter er knyttet til henne.
Selv om Noss ikke er en hovedperson i de mytene vi kjenner til, har navnet hennes en sterk betydning. De ulike tolkningene av "Noss" tegner et bilde av en gudinne som er nært forbundet med skjønnhet, verdi og alt som er dyrebart. Hun er datteren som er så vakker at ordet for skatt er oppkalt etter henne. Det minner oss om at selv de minste detaljene i norrøn mytologi kunne ha en skinnende betydning. Noss er mer enn bare et navn; hun er en personifisering av det verdifulle, et ekko av Frøyas strålende vesen som fortsetter å lyde gjennom tidens fortellinger.
