Lausavísur: Hrómundr halti (B1)

Fra heimskringla.no
Hopp til: navigasjon, søk
Velg språk Norrønt Islandsk Norsk Dansk Svensk Færøysk
Denne teksten finnes på følgende språk ► Original.gif Dansk.gif
Dansk.gif
Dansk.gif


Den norsk-islandske skjaldedigtning


ved
Finnur Jónsson
1912-1915


Hrómundr halti
Islænder, d. ved 955


Lausavísur (v. 955)


1. Út heyrik svan sveita
sára þorns, es mornar
brǫ́ð vekr borginmóða,
bláfjallaðan gjalla;
svá gól fyrr, þás feigir
folknǫ́rungar vǫ́ru,
gunnar haukr, es gaukar
Gauts bragða spǫ́ sǫgðu.


2. Vasat mér í dag dauði,
draugr flatvallar bauga,
(búumk við Ilmar jalmi)
áðr né gǫrr of ráðinn;
rœkik lítt, þótt leiki
litvǫndr Heðins fitjar
(oss vas áðr of markaðr
aldr) við rauða skjǫldu.




   1. Heyrik út bláfjallaðan sára þorns sveita svan gjalla; brǫ́ð vekr borginmóða es mornar; svá gól gunnar haukr fyrr, es Gauta bragða gaukar sǫgðu spǫ́, þás folknǫ́rungar vǫ́ru feigir = Derudefra hører jeg den sortfjædrede ravn skrige; når det dages, vækker byttet den; så skreg ravnene engang för, da, de varslede om, at krigere skulde dø.
   2. Né vasat mér dauði, áðr of ráðinn, gǫrr í dag, draugr bauga flatvallar; búumk við Ilmar jalmi; rœkik lítt, þótt Heðins fitjar litvǫndr leiki við rauða skjǫldu; oss vas aldr of markaðr áðr = Døden, i forvejen bestemt, blev mig ikke bestemt i dag, kriger; jeg bereder mig til kamp; jeg bryder mig lidt om, at sværdet spiller mod de røde skjolde; i forvejen er livets længde bleven os (mig) bestemt.