Lausavísur (Ǫgmundr sneis) (B1)

Fra heimskringla.no
Hopp til: navigasjon, søk
Velg språk Norrønt Islandsk Norsk Dansk Svensk Færøysk
Denne teksten finnes på følgende språk ► Original.gif Dansk.gif


Den norsk-islandske skjaldedigtning


ved
Finnur Jónsson
1912-1915


Ǫgmundr sneis
Islænder, 12-13. årh.


Lausavísur


1 (1195) Mér réð á bak bróðir
bǫðvar styrkr í myrkri
(hœg raun vas þat hǫ́num)
Hildibrands at standa,
þás lébrigðir lagði,
(liðinn stormr vas þá orma)
áðr vask feldr til foldar
fóthrumr, á mér spjóti.

2 (1208) Bersi hné, þars breiðar
bitu eggjar lið seggja,
vægðar trauðr at víðri
Vermundar sonr grundu;
létu lagðir spjótum
líf, þars brustu hlífar,
(góð vǫrðu fjǫr fyrðar
fúsir) Þórðr ok Brúsi.




   1. Bǫðvar styrkr bróðir Hildibrands réð at standa á bak mér í myrkri, - þat vas hǫ́num hœg raun -, þás lébrigðir lagði spjóti á mér; vask fóthrumr áðr feldr til foldar; þá vas liðinn orma stormr = Hildebrands kampstærke broder stod bag ved mig i mörket - det var ham kun en let kraftprøve -, da lésvingeren rettede spydet mod mig; jeg fodsvage mand var för blevet kastet til jorden; da var vinteren (lige) forbi.
   2. Bersi Vermundar sonr hné vægðar trauðr at víðri grundu; þars breiðar eggjar bitu lið seggja; Þórðr ok Brúsi létu líf lagðir spjótum, þars hlífar brustu; fyrðar vǫrðu fúsir góð fjǫr = Berse Vemundssön segnede, uvillig til eftergivenhed, til den brede jord, hvor de brede ægge bed mændernes skare; Tord og Bruse mistede deres liv, gennemborede af spyd, hvor skjolde brast; mændene forsvarede gærne deres gode liv.