Marius Nygaard biografi
| Velg språk | Norrønt | Islandsk | Norsk | Dansk | Svensk | Færøysk |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Denne teksten finnes på følgende språk ► |  |
Marius Nygaard
(1838-1912)
Marius Nygaard, skolemann og filolog. f. i Bergen 13/9 1838, d. i Kristiania 7/2 1912. Gift med Elizabeth (Elise) Martin. Han var far til forlagsbokhandler William M. Nygaard.
Nygaard ble student fra Bergens Katedralskole 1855, filologisk kandidat ved universitetet i Christiania 1861; alt i studietiden var han ofte vikar i lærerstillinger ved Bergens Katedralskole, han ble timelærer der i 1862. Han var adjunkt ved Kristiansands Katedralskole 1864-76, overlærer ved samme skole 1876-77; rektor ved Fredrikshalds offentlige Skole 1877-94; rektor ved Drammens offentlige Skole 1894-1910. Sine siste år levde han i Kristiania.
I diskusjonen om norsk språkutvikling tok han del alt i studentårene; på et viktig tidspunkt grep han inn i utviklingen og fikk administrasjonen til å gjennomføre den første større språkreformen (1907). Han gjorde et grunnleggende vitenskapelig arbeid innenfor en enkelt disiplin av nordisk filologi, studiet av syntaksen i det gamle norrøne mål.
Interessen for nynorsk språk førte Nygaard til å studere inngående det gamle norsk-islandske mål. Han begynte med å studere syntaksen i det gamle poetiske språk. Alt i 1861 holdt han foredrag i Den philologiske Forening om dativ i den eldre Edda. Men først flere år etter ble den første frukt av hans studier trykt i Indbydelsesskrift til den offentlige Examen i Kristianssands Kathedralskole for 1865 og 1867 med tittelen Eddasprogets Syntax. Alt i dette begynnerarbeidet viste Nygaard en sterk evne til rasjonell metodisk undersøkelse. Nettopp på denne tiden ble det for alvor diskutert å ta opp «oldnorsk» i fagkretsen på gymnasene. Skolekommisjonen av 1865 gav faget plass i sitt forslag. Nygaard, som nå var adjunkt i Kristiansand, gav som bilag til uttalelsen fra skolen om kommisjonens forslag en motivert utredning «Om Oldnorsk i de høiere Skoler». På grunn av de særlige nasjonale forhold i Norge, hvor det «gjenopstaaende eiendommelige norske Liv endnu er i sin Begyndelse», fant Nygaard «at netop nu Kjendskab til oldnorsk Sprog og Literatur bliver en Nødvendighed for os.» Han skisserte så hvordan han mente undervisning i det gamle språk og den gamle litteratur burde bli gjennomført. I det store og hele fulgte skoleloven av 1869 og planene som bygger på den, de synsmåter han hadde gitt uttrykk for. For Nygaard ble det da en oppgave å skaffe skolen hjelpemidler i faget. Hans lærebøker ble høyt ansett både i Norden og annensteds hvor det gamle norsk-islandske språk ble studert.
Også utenfor sine egne skoler gjorde han et stort arbeid i skolen. Han var medlem av Undervisningsrådet fra det ble opprettet i 1898 til 1908 (fra 1905 formann). Han var også virksom utenfor skolen. Han var medlem av bystyret og ofte av formannskapet i Kristiansand, Fredrikshald og Drammen. Med sitt rike initiativ ble han en drivende kraft især for formål som gjaldt skole og bibliotek.
Da Nygaard sluttet med skolearbeidet, fortsatte han enda med vitenskapelige sysler. I 1911 ble han innvalgt i arbeidsutvalget for en vitenskapelig ordbok over «hele det nynorske bokrike,» d.v.s. for all norsk litteratur etter reformasjonen; her ble grunnen lagt til det litterære ordboksverk (arkiv på Universitetsbiblioteket i Oslo). Men han døde før arbeidet var satt i gang.
Verker
Undervisningslitteratur:
- Oldnorsk Grammatik til Skolebrug (1871)
- Udvalg af den norrøne Literatur for Latin- og Realgymnasier (1875)
- Sproget i Norge i fortid og nutid (1890)
Vitenskapelige verker:
- Betydningen og Brugen af Verbet manu (1878)
- Om brugen af det saakaldte præsens particip i oldnorsk (1879)
- Om brugen af konjunktiv i oldnorsk (1883-85)
- Latinsk ordbog. Ved J. Johanssen, M. Nygaard og E. Schreiner (1887)
- Udeladelse af subjekt; subjektløse sætninger i det norrøne sprog (den klassiske sagastil) (1893)
- Kan oldnorsk er være particula explctiva? (1896)
- Den lærde stil i den norrøne prosa (1896)
- Verbets stilling i sætningen i det norrøne sprog (1900)
- Norrøn syntax (1905)
Kilde: Norsk Biografisk Leksikon (NBL), (utdrag).
