Olav Trygvason
| Velg språk | Norrønt | Islandsk | Norsk | Dansk | Svensk | Færøysk |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Denne teksten finnes på følgende språk ► |  |
Bjørnstjerne Bjørnson
(1832-1910)
Olav Trygvason
1.
Brede seil over Nordsjø går;
høyt på skansen i morgnen står
Erling Skjalgsson fra Sole, —
speider over hav mot Danmark:
«Kommer ikke Olav Trygvason?»
2.
Seks og femti de drager lå,
seilene falt, mot Danmark så
solbrente menn; — da steg det:
«hvor bliver Ormen lange?
kommer ikke Olav Trygvason?»
3.
Men da sol i det annet gry
gikk av hav uten mast mot sky,
ble det som storm å høre:
«hvor bliver Ormen lange?
kommer ikke Olav Trygvason?»
4.
Stille, stille i samme stund
alle stod; ti fra havets bunn
skvulpet som sukk om flåten:
«tagen er Ormen lange,
fallen er Olav Trygvason.»
5.
Sidenefter i hundre år
norske skibe til følge får,
helst dog i måne-netter:
«tagen er Ormen lange,
fallen er Olav Trygvason.»
