Runhenda

Fra heimskringla.no
Hopp til: navigasjon, søk
Velg språk Norrønt Islandsk Norsk Dansk Svensk Færøysk
Denne teksten finnes på følgende språk ► Original.gif


Carmina Scaldica


Udvalg af norske og islandske skjaldekvad ved Finnur Jónsson
G.E.C. Gads Forlag - København 1929


Einarr Skúlason
Runhenda


1.
Jöfurr fýstisk austr
örlyndr ok hraustr.

2.
Víkverjum galt
(varð þannug halt)
görræði gramr,
gjafmildr ok framr;
flest folk varð hrætt,
áðr fengi sætt,
en gísla tók
sás gjöldin jók.

3.
Vann siklingr sótt
við snarpa drótt
(leyfð 's lýðum bær)
Leikbergi nær;
Renir flýðu ríkt,
ok reiddi slíkt,
öld festi auð,
sem öðlingr bauð.

4.
Funi kyndisk fljótt,
en flýði skjótt
Hísingar herr,
sás hafði verr.

5.
Frétt hefk, at fell
(folks brustu svell),
jöfurr eyddi frið,
Apardjónar lið.

6.
Beit buðlungs hjörr,
blóð fell á dörr,
hirð fylgðisk holl,
við Hjartapoll;
hugin gladdi heit,
hruðusk Engla beit
(óx vitnis vín),
valbasta Rín.

7.
Jók hilmir hjaldr,
þar vas hjörva galdr
(hjósk hildar ský)
við Hvítabý;
ríkt lék við rönn
(rauzk ylgjar tönn)
feksk fyrðum harmr,
fyriskógar garmr.

8.
Drap döglingr gegn,
dreif strengjar regn,
við Skörpusker
skjaldkœnan her;
rauf styrjar garð,
þás støkkva varð,
randölun sótt,
reiðmanna gnótt.

9.
Rauð siklingr sverð,
sleit gylðis ferð
prúð Parta lík,
í Pílavík;
vann vísi alt,
fyr vestan salt
brandr gall við brún,
brent Langatún.

10.
Skark súðum sund
fyr sunnan Hrund,
mín prýddisk mund
við mildings fund.


Einar Skulason (norrønt Einarr Skúlason) ca. 1090-etter 1160), islandsk skald og prest. Han var ofte i Norge, og diktet flere kvad om de norske konger; de fleste diktene er tapt. Hans største dikt er dråpen Geisli (dvs. strålen) om Olav den helliges liv og mirakler. Han sa den frem i Kristkirken i Nidaros, kanskje i 1153. "En herlig duft fylte kirken", sier sagaen. Geisli er skrevet i tradisjonell skaldestil, fylt av from hengivenhet for helgenen. Einar dikter lett og flytende, det finnes også noen improviserte løse vers av ham. Einarr Skúlason ble stallare hos kong Øystein Haraldsson. Kildetekst: SNL