Títil-táta

Velg språk	Norrønt	Islandsk	Norsk	Dansk	Svensk	Færøysk
Denne teksten finnes på følgende språk ►

Føroysk tjóðminni og ævintýr

Færøske Folkesagn og Æventyr

Jakob Jakobsen, København 1898-1901

Símun í Kirkjubø

Laðangarðsbóndin í Sunnbø hevði einaferð tikið eina trøllagentu til sín, ið var undan einum steini á Skankafløtti. Hann setti hana til at veva bæði nátt og dag og loyvdi henni onga hvílu. Viðlagt var, at eingin skuldi nevna hana við navn, annars hvarv hon burtur aftur. Títil-táta æt hon.
   Til eina jólahøgtíð var hon deyðlúgvað av veving og tók so at kvøða:
   "Títil-táta eiti eg, Títil-táta eiti eg!" (til at fáa einhvønn til at nevna seg).
   Eingin lætst um vón at svara til. So letur í einari arbeiðskonu:
   "Nakað situr hatta og tátar og tátar! Vita okur ikki, at tú eitur Títil-táta?"
   So var hon horvin úr vevinum við tað sama og sást ikki aftur.