Forskjell mellom versjoner av «Billeder fra Averøy»
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
Helleristningsfeltet på Søbstad inneholder 17 symboler, med hvalfigurer som hovedmotiv. Ristningsfeltet ble oppdaget for 30 år siden, og helleristningene antas å være ca. 6000 år gamle. | Helleristningsfeltet på Søbstad inneholder 17 symboler, med hvalfigurer som hovedmotiv. Ristningsfeltet ble oppdaget for 30 år siden, og helleristningene antas å være ca. 6000 år gamle. | ||
| − | Koordinater til [http:// | + | Koordinater til [http://tools.wmflabs.org/geohack/geohack.php?language=no&pagename=Søbstadklubben_(helleristninger)¶ms=63_2_17_N_7_33_10_E_type:landmark Søbstadklubben på Averøy] |
<gallery> | <gallery> | ||
Bilde:Helleristningene på Søbstadklubben på Averøy 4.jpg|Helleristning | Bilde:Helleristningene på Søbstadklubben på Averøy 4.jpg|Helleristning | ||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
Håkårøysa/Håkonrøysa på Rånes i Averøy kommune er Nordmøres største gravrøys, og måler ca. 35 m. i diameter. Det kjennes ingen funn fra røysen, men etter høyden over havet å dømme antas den å være fra yngre jernalder, det vil si merovingertiden eller vikingtiden. Det er blitt antatt at en av høvdingene fra [[Haakon den godes saga|slaget på Rastarkalv]] i år 995 ligger gravlagt her. | Håkårøysa/Håkonrøysa på Rånes i Averøy kommune er Nordmøres største gravrøys, og måler ca. 35 m. i diameter. Det kjennes ingen funn fra røysen, men etter høyden over havet å dømme antas den å være fra yngre jernalder, det vil si merovingertiden eller vikingtiden. Det er blitt antatt at en av høvdingene fra [[Haakon den godes saga|slaget på Rastarkalv]] i år 995 ligger gravlagt her. | ||
| − | Koordinater til [http:// | + | Koordinater til [http://tools.wmflabs.org/geohack/geohack.php?language=no&pagename=Håkkårøysa_på_Averøy¶ms=62_56_8_N_7_29_44_E_type:landmark Håkkårøysa på Averøy] |
<gallery> | <gallery> | ||
| Linje 46: | Linje 46: | ||
De eldste sporene etter bosetting på Averøy er Fosnakulturen. Bremsneshulen er en stor hule som ligger på sørsiden av Bremsneshatten. Det er gjort flere funn i området rundt Bremsneshulen, som tilsier at det har bodd mennesker her for 8.000 år tilbake. Hulen er Nordmøres største grotte og strekker seg 80 meter innover i fjellet. | De eldste sporene etter bosetting på Averøy er Fosnakulturen. Bremsneshulen er en stor hule som ligger på sørsiden av Bremsneshatten. Det er gjort flere funn i området rundt Bremsneshulen, som tilsier at det har bodd mennesker her for 8.000 år tilbake. Hulen er Nordmøres største grotte og strekker seg 80 meter innover i fjellet. | ||
| − | Koordinater til [http:// | + | Koordinater til [http://tools.wmflabs.org/geohack/geohack.php?language=no&pagename=Bremsneshulen_på_Averøy¶ms=63_4_43_N_7_38_42_E_type:landmark Bremsneshulen] |
<gallery> | <gallery> | ||
Bilde:Bremsneshulen 1.jpg | Bilde:Bremsneshulen 1.jpg | ||
| Linje 59: | Linje 59: | ||
Tett ved stavkirken på Kvernes ligger en tingkrets, og det er funnet en fallosstein like ved. Fallossteinen ble funnet under veiarbeid øst for stavkirken i 1949. Steinen som er 31 cm høy og 23 cm bred, befinner seg i dag i magasinet ved NTNU vitenskapsmuseet i Trondheim. Disse hellige steinene er hvite og som oftest hugget i hvit kvartsitt, marmor eller annen lys bergart, og er formet som en fallos. Ved sjøen vest for kirkestedet har det tidligere vært gravhauger. Tingkretsen på Kvernes ble restaurert i 1993 og står på samme sted som den opprinnelige tingkretsen stod. Den opprinnelige Tingkretsen ble fjernet under dyrking i 1923. En tingkrets er en steinsetting og tolkes i dag som gravminne fra perioden 200 f.Kr. til ca 700 e.Kr. | Tett ved stavkirken på Kvernes ligger en tingkrets, og det er funnet en fallosstein like ved. Fallossteinen ble funnet under veiarbeid øst for stavkirken i 1949. Steinen som er 31 cm høy og 23 cm bred, befinner seg i dag i magasinet ved NTNU vitenskapsmuseet i Trondheim. Disse hellige steinene er hvite og som oftest hugget i hvit kvartsitt, marmor eller annen lys bergart, og er formet som en fallos. Ved sjøen vest for kirkestedet har det tidligere vært gravhauger. Tingkretsen på Kvernes ble restaurert i 1993 og står på samme sted som den opprinnelige tingkretsen stod. Den opprinnelige Tingkretsen ble fjernet under dyrking i 1923. En tingkrets er en steinsetting og tolkes i dag som gravminne fra perioden 200 f.Kr. til ca 700 e.Kr. | ||
| − | Koordinater til [http:// | + | Koordinater til [http://tools.wmflabs.org/geohack/geohack.php?language=no&pagename=Tingkretsen_på_Kvernes¶ms=63.0053_N_7.72194_E_type:landmark Kvernes] |
<gallery> | <gallery> | ||
Bilde:Tingkrets på Kvernes 3.jpg|Tingkrets | Bilde:Tingkrets på Kvernes 3.jpg|Tingkrets | ||
| Linje 72: | Linje 72: | ||
Bremsnes gård har trolig vært et høvdingsete her allerede for mer enn 1500 år siden. Sagnet forteller at Harald Hårfagre eksproprierte dette høvdingsetet og gav det til sin venn Ragnvald Mørejarl. Videre sies det at Kong Harald inngikk et veddemål med Ragnvald Mørejarl om at han hverken ville klippe hår eller skjegg før han hadde samlet hele Norge til ett rike. Denne lovnaden holdt Kongen. Etter slaget ved Hafrsfjord i år 872 kom kongen tilbake til Bremsnes og lot hår og skjegg falle ved steinringen, som står der den dag i dag. Ringen har 8 store steiner med den største i sentrum. | Bremsnes gård har trolig vært et høvdingsete her allerede for mer enn 1500 år siden. Sagnet forteller at Harald Hårfagre eksproprierte dette høvdingsetet og gav det til sin venn Ragnvald Mørejarl. Videre sies det at Kong Harald inngikk et veddemål med Ragnvald Mørejarl om at han hverken ville klippe hår eller skjegg før han hadde samlet hele Norge til ett rike. Denne lovnaden holdt Kongen. Etter slaget ved Hafrsfjord i år 872 kom kongen tilbake til Bremsnes og lot hår og skjegg falle ved steinringen, som står der den dag i dag. Ringen har 8 store steiner med den største i sentrum. | ||
| − | Koordinater til [http:// | + | Koordinater til [http://tools.wmflabs.org/geohack/geohack.php?language=no&pagename=Tingkretsen_på_Bremsnes¶ms=63_5_18_N_7_39_55_E_type:landmark Tingkretsen på Bremsnes] |
<gallery> | <gallery> | ||
Bilde:Tingkretsen på Bremsnes 1.jpg | Bilde:Tingkretsen på Bremsnes 1.jpg | ||
Nåværende revisjon fra 7. feb. 2015 kl. 22:51
|
|---|
Billeder fra Norge
Averøy
(Averøy kommune, Møre og Romsdal)
Averøy ligger helt ut mot havet på Nordmørskysten. Hit kommer du deg via den verdenskjente Atlanterhavsveien, som er kommunens veiforbindelse sørøver. Kommer du nordfra, kjører du Atlanterhavstunnelen (undersjøisk - 5, 6 km) fra Kristiansund kommune. Kjøreturen hit er en flott naturopplevelse. Tett opp til storhavet hele veien. De eldste sporene etter bosetting på Averøy er Fosnakulturen. Fornminner og kulturminner er godt tilrettelagt for besøkende, med informasjon og beskrivelser hvordan du finner dem. Se lenke fra Averøy kommune nederst på denne siden.
Helleristningene på Søbstadklubben
Helleristningsfeltet på Søbstad inneholder 17 symboler, med hvalfigurer som hovedmotiv. Ristningsfeltet ble oppdaget for 30 år siden, og helleristningene antas å være ca. 6000 år gamle.
Koordinater til Søbstadklubben på Averøy
Helleristning
Helleristning
Helleristning
Helleristning
Helleristning
Helleristning
Helleristning
Håkkårøysa på Rånes
Håkårøysa/Håkonrøysa på Rånes i Averøy kommune er Nordmøres største gravrøys, og måler ca. 35 m. i diameter. Det kjennes ingen funn fra røysen, men etter høyden over havet å dømme antas den å være fra yngre jernalder, det vil si merovingertiden eller vikingtiden. Det er blitt antatt at en av høvdingene fra slaget på Rastarkalv i år 995 ligger gravlagt her.
Koordinater til Håkkårøysa på Averøy
Håkkårøysa
Håkkårøysa
Håkkårøysa
Håkkårøysa
Bremneshola
De eldste sporene etter bosetting på Averøy er Fosnakulturen. Bremsneshulen er en stor hule som ligger på sørsiden av Bremsneshatten. Det er gjort flere funn i området rundt Bremsneshulen, som tilsier at det har bodd mennesker her for 8.000 år tilbake. Hulen er Nordmøres største grotte og strekker seg 80 meter innover i fjellet.
Koordinater til Bremsneshulen
Tingkrets og fallosstein på Kvernes
Tett ved stavkirken på Kvernes ligger en tingkrets, og det er funnet en fallosstein like ved. Fallossteinen ble funnet under veiarbeid øst for stavkirken i 1949. Steinen som er 31 cm høy og 23 cm bred, befinner seg i dag i magasinet ved NTNU vitenskapsmuseet i Trondheim. Disse hellige steinene er hvite og som oftest hugget i hvit kvartsitt, marmor eller annen lys bergart, og er formet som en fallos. Ved sjøen vest for kirkestedet har det tidligere vært gravhauger. Tingkretsen på Kvernes ble restaurert i 1993 og står på samme sted som den opprinnelige tingkretsen stod. Den opprinnelige Tingkretsen ble fjernet under dyrking i 1923. En tingkrets er en steinsetting og tolkes i dag som gravminne fra perioden 200 f.Kr. til ca 700 e.Kr.
Koordinater til Kvernes
Tingkrets
Tingkrets
Tingkrets
Fallosstein funnet på Kvernes
Kart over Kvernes
Tingkretsen på Bremsnes
Bremsnes gård har trolig vært et høvdingsete her allerede for mer enn 1500 år siden. Sagnet forteller at Harald Hårfagre eksproprierte dette høvdingsetet og gav det til sin venn Ragnvald Mørejarl. Videre sies det at Kong Harald inngikk et veddemål med Ragnvald Mørejarl om at han hverken ville klippe hår eller skjegg før han hadde samlet hele Norge til ett rike. Denne lovnaden holdt Kongen. Etter slaget ved Hafrsfjord i år 872 kom kongen tilbake til Bremsnes og lot hår og skjegg falle ved steinringen, som står der den dag i dag. Ringen har 8 store steiner med den største i sentrum.
Koordinater til Tingkretsen på Bremsnes
