Forskjell mellom versjoner av «V. Kampen i Havsfjorden»

Fra heimskringla.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m
m
 
Linje 17: Linje 17:
  
  
−
Haraldr konungr bauð<ref>bød.</ref> út leiðangri miklum<ref>stor leding (utrustning av folk og skib).</ref> ok dró<ref>drog</ref> saman skipaher, stefndi til sín liði víða um land. Hann fór ór Þrándheimi ok stefndi suðr í land. Hann hafði þat spurt, at herr mikill var saman dreginn um Agðir ok Rogaland ok H&#491;rðaland ok víðar,<ref>videre.</ref> bæði ofan af landi ok austan ór Vik, ok var þar mart stórmenni<ref>meget storfolk.</ref> saman komit ok ætlaði at verja land fyrir Haraldi konungi. Haraldr konungr helt norðan liði sínu.<ref>dat. «med sitt krigsfolk».</ref> Hann hafði sjálfr<ref>selv.</ref> lið mikit ok skipat<ref>ordnet; anvist plass.</ref> hirð<ref>«hird»; samling av håndgangne menn.</ref> sinni. Þar var í stafni<ref>stavnen.</ref> Þorólfr Kveldúlfsson ok Bárðr hvíti ok synir Berðlu-Kára,<ref>Berdle-Kåres (gen.).</ref> &#490;lvir hnúfa ok Eyvindr lambi; en berserkir konungs tolf váru í s&#491;xum.<ref>dat. fl.; sax (fl. s&#491;x) kaltes den del av skibet som var nærmest stavnen.</ref> Fundr<ref>møte.</ref> þeirra varð suðr á Rogalandi í Hafrsfirði.<ref>dativ.</ref> Var þar hin<ref>den (best. art.).</ref> mesta<ref>største.</ref> orrusta er Haraldr konungr hafði átt, ok mikit mannfall. Lagði konungr framarla<ref>lengst fremme (adv.).</ref> skip sitt, ok var þar str&#491;ngust<ref>heftig; strengest (strangr).</ref> orrustan; en svá lauk,<ref>imperf. av lúka, lukke, ende; her upers. «således endte det».</ref> at Haraldr konungr fekk sigr. En þar fell Þórir haklangr, konungr af &#490;gðum;<ref>dat. av Agðir.</ref> en Kj&#491;tvi hinn auðgi<ref>rike (auðigr).</ref> flýði ok alt lið hans þat er uppi stód,<ref>«stod oppe» d. e. var i live.</ref> nema<ref>undtagen.</ref> þat er til handa gekk<ref>«gikk til hånde» d. e. underkastet sig.</ref> eptir orrustuna. Þá er kannat<ref>undersøkt; mønstret.</ref> var lið Haralds konungs, var mart<ref>mangt; meget.</ref> fallit, og margir váru mj&#491;k sárir.<ref>sårede (sárr).</ref> Þórólfr var sárr mj&#491;k, en Bárðr meir, ok engi<ref>ingen.</ref> var u-sárr á konungsskipinu fyrir framan siglu,<ref>masten (sigla).</ref> nema þeir er eigi bitu járn,<ref>som jern ikke bet på.</ref> en þat váru berserkir konungs. Þá lét<ref>lot (láta).</ref> konungr binda sár manna sinna,<ref>gen.</ref> ok þakkaði m&#491;nnum framg&#491;ngu sína<ref>takket mennene for deres fremgang, djervhet (framganga).</ref> ok veitti<ref>ydet, gav (veita).</ref> gjafir,<ref>gaver (gj&#491;f).</ref> ok hét<ref>lovet (heita).</ref> þeim at auka virðing<ref>ære, verdighet.</ref> þeirra. Þá<ref>dem. pron.</ref> orrustu átti Haraldr konungr síðast innanlands, ok eptir þat fekk hann enga viðst&#491;ðu,<ref>motstand (viðstaða).</ref> ok eignaðist hann síðan land alt.
+
Haraldr konungr bauð<ref>bød.</ref> út leiðangri miklum<ref>stor leding (utrustning av folk og skib).</ref> ok dró<ref>drog</ref> saman skipaher, stefndi til sín liði víða um land. Hann fór ór Þrándheimi ok stefndi suðr í land. Hann hafði þat spurt, at herr mikill var saman dreginn um Agðir ok Rogaland ok H&#491;rðaland ok víðar,<ref>videre.</ref> bæði ofan af landi ok austan ór Vik, ok var þar mart stórmenni<ref>meget storfolk.</ref> saman komit ok ætlaði at verja land fyrir Haraldi konungi. Haraldr konungr helt norðan liði sínu.<ref>dat. «med sitt krigsfolk».</ref> Hann hafði sjálfr<ref>selv.</ref> lið mikit ok skipat<ref>ordnet; anvist plass.</ref> hirð<ref>«hird»; samling av håndgangne menn.</ref> sinni. Þar var í stafni<ref>stavnen.</ref> Þorólfr Kveldúlfsson ok Bárðr hvíti ok synir Berðlu-Kára,<ref>Berdle-Kåres (gen.).</ref> &#490;lvir hnúfa ok Eyvindr lambi; en berserkir konungs tolf váru í s&#491;xum.<ref>dat. fl.; sax (fl. s&#491;x) kaltes den del av skibet som var nærmest stavnen.</ref> Fundr<ref>møte.</ref> þeirra varð suðr á Rogalandi í Hafrsfirði.<ref>dativ.</ref> Var þar hin<ref>den (best. art.).</ref> mesta<ref>største.</ref> orrusta er Haraldr konungr hafði átt, ok mikit mannfall. Lagði konungr framarla<ref>lengst fremme (adv.).</ref> skip sitt, ok var þar str&#491;ngust<ref>heftig; strengest (strangr).</ref> orrustan; en svá lauk,<ref>imperf. av lúka, lukke, ende; her upers. «således endte det».</ref> at Haraldr konungr fekk sigr. En þar fell Þórir haklangr, konungr af &#490;gðum;<ref>dat. av Agðir.</ref> en Kj&#491;tvi hinn auðgi<ref>rike (auðigr).</ref> flýði ok alt lið hans þat er uppi stóð,<ref>«stod oppe» d. e. var i live.</ref> nema<ref>undtagen.</ref> þat er til handa gekk<ref>«gikk til hånde» d. e. underkastet sig.</ref> eptir orrustuna. Þá er kannat<ref>undersøkt; mønstret.</ref> var lið Haralds konungs, var mart<ref>mangt; meget.</ref> fallit, og margir váru mj&#491;k sárir.<ref>sårede (sárr).</ref> Þórólfr var sárr mj&#491;k, en Bárðr meir, ok engi<ref>ingen.</ref> var u-sárr á konungsskipinu fyrir framan siglu,<ref>masten (sigla).</ref> nema þeir er eigi bitu járn,<ref>som jern ikke bet på.</ref> en þat váru berserkir konungs. Þá lét<ref>lot (láta).</ref> konungr binda sár manna sinna,<ref>gen.</ref> ok þakkaði m&#491;nnum framg&#491;ngu sína<ref>takket mennene for deres fremgang, djervhet (framganga).</ref> ok veitti<ref>ydet, gav (veita).</ref> gjafir,<ref>gaver (gj&#491;f).</ref> ok hét<ref>lovet (heita).</ref> þeim at auka virðing<ref>ære, verdighet.</ref> þeirra. Þá<ref>dem. pron.</ref> orrustu átti Haraldr konungr síðast innanlands, ok eptir þat fekk hann enga viðst&#491;ðu,<ref>motstand (viðstaða).</ref> ok eignaðist hann síðan land alt.
  
  

Nåværende revisjon fra 14. jun. 2018 kl. 13:56

Velg språk Norrønt Islandsk Norsk Dansk Svensk Færøysk
Denne teksten finnes på følgende språk ► Norsk.gif


Oldnorsk lesebok for begynnere


V. Kampen i Havsfjorden


Stedsadverbier på -an betegner hvorfra; norðan nordenfra, sunnan sønnenfra, austan østenfra, innan innenfra, ofan ovenfra; fyrir norðan nordenfor; fyrir innan innenfor; bæði - ok, både - og.


Haraldr konungr bauð[1] út leiðangri miklum[2] ok dró[3] saman skipaher, stefndi til sín liði víða um land. Hann fór ór Þrándheimi ok stefndi suðr í land. Hann hafði þat spurt, at herr mikill var saman dreginn um Agðir ok Rogaland ok Hǫrðaland ok víðar,[4] bæði ofan af landi ok austan ór Vik, ok var þar mart stórmenni[5] saman komit ok ætlaði at verja land fyrir Haraldi konungi. Haraldr konungr helt norðan liði sínu.[6] Hann hafði sjálfr[7] lið mikit ok skipat[8] hirð[9] sinni. Þar var í stafni[10] Þorólfr Kveldúlfsson ok Bárðr hvíti ok synir Berðlu-Kára,[11] Ǫlvir hnúfa ok Eyvindr lambi; en berserkir konungs tolf váru í sǫxum.[12] Fundr[13] þeirra varð suðr á Rogalandi í Hafrsfirði.[14] Var þar hin[15] mesta[16] orrusta er Haraldr konungr hafði átt, ok mikit mannfall. Lagði konungr framarla[17] skip sitt, ok var þar strǫngust[18] orrustan; en svá lauk,[19] at Haraldr konungr fekk sigr. En þar fell Þórir haklangr, konungr af Ǫgðum;[20] en Kjǫtvi hinn auðgi[21] flýði ok alt lið hans þat er uppi stóð,[22] nema[23] þat er til handa gekk[24] eptir orrustuna. Þá er kannat[25] var lið Haralds konungs, var mart[26] fallit, og margir váru mjǫk sárir.[27] Þórólfr var sárr mjǫk, en Bárðr meir, ok engi[28] var u-sárr á konungsskipinu fyrir framan siglu,[29] nema þeir er eigi bitu járn,[30] en þat váru berserkir konungs. Þá lét[31] konungr binda sár manna sinna,[32] ok þakkaði mǫnnum framgǫngu sína[33] ok veitti[34] gjafir,[35] ok hét[36] þeim at auka virðing[37] þeirra. Þá[38] orrustu átti Haraldr konungr síðast innanlands, ok eptir þat fekk hann enga viðstǫðu,[39] ok eignaðist hann síðan land alt.


Neste tekst


Fotnoter

  1. ↑ bød.
  2. ↑ stor leding (utrustning av folk og skib).
  3. ↑ drog
  4. ↑ videre.
  5. ↑ meget storfolk.
  6. ↑ dat. «med sitt krigsfolk».
  7. ↑ selv.
  8. ↑ ordnet; anvist plass.
  9. ↑ «hird»; samling av håndgangne menn.
  10. ↑ stavnen.
  11. ↑ Berdle-Kåres (gen.).
  12. ↑ dat. fl.; sax (fl. sǫx) kaltes den del av skibet som var nærmest stavnen.
  13. ↑ møte.
  14. ↑ dativ.
  15. ↑ den (best. art.).
  16. ↑ største.
  17. ↑ lengst fremme (adv.).
  18. ↑ heftig; strengest (strangr).
  19. ↑ imperf. av lúka, lukke, ende; her upers. «således endte det».
  20. ↑ dat. av Agðir.
  21. ↑ rike (auðigr).
  22. ↑ «stod oppe» d. e. var i live.
  23. ↑ undtagen.
  24. ↑ «gikk til hånde» d. e. underkastet sig.
  25. ↑ undersøkt; mønstret.
  26. ↑ mangt; meget.
  27. ↑ sårede (sárr).
  28. ↑ ingen.
  29. ↑ masten (sigla).
  30. ↑ som jern ikke bet på.
  31. ↑ lot (láta).
  32. ↑ gen.
  33. ↑ takket mennene for deres fremgang, djervhet (framganga).
  34. ↑ ydet, gav (veita).
  35. ↑ gaver (gjǫf).
  36. ↑ lovet (heita).
  37. ↑ ære, verdighet.
  38. ↑ dem. pron.
  39. ↑ motstand (viðstaða).
Hentet fra «http://heimskringla.no/index.php?title=V._Kampen_i_Havsfjorden&oldid=47307»