Forskjell mellom versjoner av «5. Þrymskviða»
Hopp til navigering
Hopp til søk
Oldnorsk lesebok for begynnere
5. Þrymskviða
Neste tekst
m |
|||
| Linje 42: | Linje 42: | ||
::skegg nam at hrista, | ::skegg nam at hrista, | ||
::skǫr nam at dýja, | ::skǫr nam at dýja, | ||
| − | ::réð<ref>''ráða'' med inf.: begynne, ta til å.</ref>Jarðar burr<ref>''Jarðar burr'' Tor er sønn av Odin og Jord.</ref> | + | ::réð<ref>''ráða'' med inf.: begynne, ta til å.</ref> [Jarðar burr<ref>''Jarðar burr'' Tor er sønn av Odin og Jord.</ref> |
| − | ::um at þreifask.<ref>''um at þreif''. gripe (famle) omkring sig (for å finne hammeren).</ref> | + | ::[um at þreifask.<ref>''um at þreif''. gripe (famle) omkring sig (for å finne hammeren).</ref> |
| − | ::'''2.''' Ok hann þat<ref>''þat orða'' (gen.) eg. det av ord.</ref> | + | ::'''2.''' Ok hann [þat orða<ref>''þat orða'' (gen.) eg. det av ord.</ref> |
::alls fyrst um kvað: | ::alls fyrst um kvað: | ||
::«Heyrðu<ref>''heyrðu = heyr þú''.</ref> nú, Loki! | ::«Heyrðu<ref>''heyrðu = heyr þú''.</ref> nú, Loki! | ||
::hvat ek nú mæli, | ::hvat ek nú mæli, | ||
| − | ::er eigi veit<ref>''er eigi veit'' som man ikke vet.</ref> | + | ::[er eigi veit<ref>''er eigi veit'' som man ikke vet.</ref> |
| − | ::jarðar hvergi | + | ::[jarðar hvergi |
::né upphimins:<ref>''jarðar og upph.'' helhetens gen. styrt av ''hvergi''.</ref> | ::né upphimins:<ref>''jarðar og upph.'' helhetens gen. styrt av ''hvergi''.</ref> | ||
::áss er stolinn hamri!» | ::áss er stolinn hamri!» | ||
| − | ::'''3.''' Gengu þeir fagra | + | ::'''3.''' Gengu þeir [fagra |
::Freyju túna,<ref>''fagra túna'' likesom nedenfor: ''miðra garða'' poetisk stedets gen.</ref> | ::Freyju túna,<ref>''fagra túna'' likesom nedenfor: ''miðra garða'' poetisk stedets gen.</ref> | ||
::ok hann þat orða | ::ok hann þat orða | ||
| Linje 91: | Linje 91: | ||
::''Þrymr kvað:'' | ::''Þrymr kvað:'' | ||
::'''7.''' «Hvat er með ásum? | ::'''7.''' «Hvat er með ásum? | ||
| − | ::hvat er með | + | ::hvat er með álfum? |
::hví ertu einn kominn | ::hví ertu einn kominn | ||
::í jǫtunheima?» | ::í jǫtunheima?» | ||
| Linje 97: | Linje 97: | ||
::''Loki kvað:'' | ::''Loki kvað:'' | ||
| − | ::«Ilt er með ásum, | + | ::'''8.''' «Ilt er með ásum, |
::ilt er með álfum; | ::ilt er með álfum; | ||
::hefr þú Hlóriða | ::hefr þú Hlóriða | ||
| Linje 104: | Linje 104: | ||
::''Þrymr kvað:'' | ::''Þrymr kvað:'' | ||
| − | ::''' | + | ::'''9.''' «Ek hefi Hlóriða |
::hamar um fólginn | ::hamar um fólginn | ||
| − | ::átta rǫstum<ref>''átta rǫstum'' [[Grammatiske supplementer|G. S. 57 d]].</ref> | + | ::[átta rǫstum<ref>''átta rǫstum'' [[Grammatiske supplementer|G. S. 57 d]].</ref> |
::fyr jǫrð neðan; | ::fyr jǫrð neðan; | ||
::hann engi maðr | ::hann engi maðr | ||
| Linje 114: | Linje 114: | ||
| − | ::''' | + | ::'''10.''' Fló þá Loki, |
::fjaðrhamr dunði, | ::fjaðrhamr dunði, | ||
::unz fyr útan kom | ::unz fyr útan kom | ||
| Linje 126: | Linje 126: | ||
| − | ::''' | + | ::'''11.''' «[Hefir þú erendi |
::sem erfiði?<ref>''hefir þú er. s. erf.'' har du utrettet noget ved ditt strev (eg. har du «ærend» likeså vel som strev; ''erindi'' her om utfallet, resultatet av ens ærend).</ref> | ::sem erfiði?<ref>''hefir þú er. s. erf.'' har du utrettet noget ved ditt strev (eg. har du «ærend» likeså vel som strev; ''erindi'' her om utfallet, resultatet av ens ærend).</ref> | ||
| − | ::segðu á lopti<ref>''á lopti'' mens du ennu er i luften.</ref> | + | ::segðu [á lopti<ref>''á lopti'' mens du ennu er i luften.</ref> |
::lǫng tíðindi! | ::lǫng tíðindi! | ||
| − | ::opt sitjanda<ref>''opt sitjanda'' etc. ofte glemmer den som sitter, hvad han skulde si (eg. beretningene slår feil - ''fallask'' - for den sittende), og den som ligger, lyver dyktig (''bella lygi'' drive på løgn).</ref> | + | ::[opt sitjanda<ref>''opt sitjanda'' etc. ofte glemmer den som sitter, hvad han skulde si (eg. beretningene slår feil - ''fallask'' - for den sittende), og den som ligger, lyver dyktig (''bella lygi'' drive på løgn).</ref> |
::sǫgur um fallask, | ::sǫgur um fallask, | ||
::ok liggjandi | ::ok liggjandi | ||
| Linje 137: | Linje 137: | ||
::''Loki kvað:'' | ::''Loki kvað:'' | ||
| − | ::''' | + | ::'''12.''' «[Hefik erfiði |
::ok erendi:<ref>''hefi ek erf, ok er''. jeg har både hatt strev og utrettet noget derved.</ref> | ::ok erendi:<ref>''hefi ek erf, ok er''. jeg har både hatt strev og utrettet noget derved.</ref> | ||
::Þrymr hefir þinn hamar, | ::Þrymr hefir þinn hamar, | ||
| Linje 147: | Linje 147: | ||
| − | ::''' | + | ::'''13.''' Ganga þeir fagra |
::Freyju at hitta, | ::Freyju at hitta, | ||
::ok hann þat orða | ::ok hann þat orða | ||
| Linje 157: | Linje 157: | ||
| − | ::''' | + | ::'''14.''' Reið varð þá Freyja |
::ok fnasaði, | ::ok fnasaði, | ||
::allr ása salr | ::allr ása salr | ||
| Linje 163: | Linje 163: | ||
::stǫkk<ref>''stǫkk''; hennes barm hevet sig i harme, så hennes brystsmykke (''Brísingamen'') falt av.</ref> þat it mikla | ::stǫkk<ref>''stǫkk''; hennes barm hevet sig i harme, så hennes brystsmykke (''Brísingamen'') falt av.</ref> þat it mikla | ||
::men Brísinga: | ::men Brísinga: | ||
| − | :: | + | ::«[Mik veiztu verða |
::vergjarnasta,<ref>''mik veiztu verða'' etc. du må vite at jeg viser mig som den mest giftesyke (kvinne).</ref> | ::vergjarnasta,<ref>''mik veiztu verða'' etc. du må vite at jeg viser mig som den mest giftesyke (kvinne).</ref> | ||
| − | ::ef ek ek<ref>''ef ek ek'' (av ''aka'') hvis jeg aker.</ref> með þér | + | ::[ef ek ek<ref>''ef ek ek'' (av ''aka'') hvis jeg aker.</ref> með þér |
::í jǫtunheima.» | ::í jǫtunheima.» | ||
| − | ::''' | + | ::'''15.''' Senn<ref>''senn'' straks.</ref> váru æsir |
::allir á þingi | ::allir á þingi | ||
::ok ásynjur | ::ok ásynjur | ||
| − | ::allar á máli;<ref>''vera á máli'' være i samtale.</ref> | + | ::[allar á máli;<ref>''vera á máli'' være i samtale.</ref> |
::ok um þat réðu | ::ok um þat réðu | ||
::ríkir tívar | ::ríkir tívar | ||
| − | ::hvé þeir Hlóriða | + | ::[hvé þeir Hlóriða |
::hamar um sœtti.<ref>''hvé þeir sœtti'' (imp. konj. av ''sœkja'') hvorledes de kunde få igjen.</ref> | ::hamar um sœtti.<ref>''hvé þeir sœtti'' (imp. konj. av ''sœkja'') hvorledes de kunde få igjen.</ref> | ||
| − | ::''' | + | ::'''16.''' Þá kvað þat Heimdallr, |
| − | ::hvítastr ása,<ref>''hvítastr ása'' Heimdall benevnes «den hvite ås».</ref> | + | ::[hvítastr ása,<ref>''hvítastr ása'' Heimdall benevnes «den hvite ås».</ref> |
| − | ::- vissi hann vel fram<ref>''vissi vel fram'' visste god beskjed om fremtiden.</ref> | + | ::[- vissi hann vel fram<ref>''vissi vel fram'' visste god beskjed om fremtiden.</ref> |
| − | ::sem vanir aðrir -:<ref>''sem vanir aðrir''; eiendommelig bruk av ''annarr'': «som vanene ellers».</ref> | + | ::[sem vanir aðrir -:<ref>''sem vanir aðrir''; eiendommelig bruk av ''annarr'': «som vanene ellers».</ref> |
::«Bindu<ref>''bindu vér = bindum vér'' imper. la oss binde; [[Grammatiske supplementer|G. S. 61]]</ref> vér Þór þá | ::«Bindu<ref>''bindu vér = bindum vér'' imper. la oss binde; [[Grammatiske supplementer|G. S. 61]]</ref> vér Þór þá | ||
::brúðar líni, | ::brúðar líni, | ||
| Linje 189: | Linje 189: | ||
| − | ::''' | + | ::'''17.''' Látum<ref>''látum; typpum'' imper.</ref> und honum<ref>''und honum'' ved beltet.</ref> |
::hrynja lukla | ::hrynja lukla | ||
::ok kvennváðir | ::ok kvennváðir | ||
::um kné falla, | ::um kné falla, | ||
::en á brjósti | ::en á brjósti | ||
| − | ::breiða steina<ref>''breiða steina'' styrt av ''látum'' i betydn. «la oss sette».</ref> | + | ::[breiða steina<ref>''breiða steina'' styrt av ''látum'' i betydn. «la oss sette».</ref> |
::ok hagliga | ::ok hagliga | ||
::um hǫfuð typpum!» | ::um hǫfuð typpum!» | ||
| − | ::''' | + | ::'''18.''' Þá kvað þat Þórr, |
::þrúðugr áss: | ::þrúðugr áss: | ||
::«Mik munu æsir | ::«Mik munu æsir | ||
| Linje 207: | Linje 207: | ||
| − | ::''' | + | ::'''19.''' Þá kvað þat Loki, |
::Laufeyjar sonr: | ::Laufeyjar sonr: | ||
| − | :: | + | ::«[Þegi þú, Þórr! |
::þeira orða!<ref>''þegi þeirra orða'' ti med sådanne ord (fri, dikterisk bruk av gen.).</ref> | ::þeira orða!<ref>''þegi þeirra orða'' ti med sådanne ord (fri, dikterisk bruk av gen.).</ref> | ||
| − | :: | + | ::þegar munu jǫtnar |
| − | ::Ásgarð búa,<ref>''Ásg. búa'' opslå sin bolig i Åsgård.</ref> | + | ::[Ásgarð búa,<ref>''Ásg. búa'' opslå sin bolig i Åsgård.</ref> |
::nema þú þinn hamar | ::nema þú þinn hamar | ||
::þér um heimtir.» | ::þér um heimtir.» | ||
| − | ::''' | + | ::'''20.''' Bundu þeir Þór þá |
::brúðar líni | ::brúðar líni | ||
::ok inu mikla | ::ok inu mikla | ||
| Linje 223: | Linje 223: | ||
| − | ::''' | + | ::'''21.''' Létu und honum |
::hrynja lukla | ::hrynja lukla | ||
::ok kvennváðir | ::ok kvennváðir | ||
| Linje 233: | Linje 233: | ||
| − | ::''' | + | ::'''22.''' Þá kvað þat Loki, |
::Laufeyjar sonr: | ::Laufeyjar sonr: | ||
::«Mun ek ok með þér | ::«Mun ek ok með þér | ||
| Linje 241: | Linje 241: | ||
| − | ::''' | + | ::'''23.''' Senn váru hafrar<ref>''hafrar'' Tor kjører med bukker.</ref> |
::heim um reknir, | ::heim um reknir, | ||
::skyndir<ref>''skyndir'' fortids part. av ''skynda''.</ref> at skǫklum, | ::skyndir<ref>''skyndir'' fortids part. av ''skynda''.</ref> at skǫklum, | ||
::skyldu vel renna; | ::skyldu vel renna; | ||
::bjǫrg brotnuðu, | ::bjǫrg brotnuðu, | ||
| − | ::brann jǫrð loga,<ref>''brann loga'' brente med lue. Det tordner og lyner når Tor kjører.</ref> | + | ::[brann jǫrð loga,<ref>''brann loga'' brente med lue. Det tordner og lyner når Tor kjører.</ref> |
::ók Óðins sonr | ::ók Óðins sonr | ||
::í jǫtunheima. | ::í jǫtunheima. | ||
| − | ::''' | + | ::'''24.''' Þá kvað þat Þrymr, |
::þursa dróttinn: | ::þursa dróttinn: | ||
::«Standit upp, jǫtnar, | ::«Standit upp, jǫtnar, | ||
| Linje 261: | Linje 261: | ||
| − | ::''' | + | ::'''25.''' Ganga hér at garði |
::gullhyrnðar kýr, | ::gullhyrnðar kýr, | ||
::øxn alsvartir | ::øxn alsvartir | ||
::jǫtni at gamni; | ::jǫtni at gamni; | ||
| − | ::fjǫ | + | ::fjǫld á ek meiðma, |
| − | ::fjǫ | + | ::fjǫld á ek menja, |
| − | ::einnar mér Freyju<ref>''einnar mér Freyju'' etc. F. alene synes jeg å mangle, d. e. det er det eneste skår i min lykke, at jeg ikke har F. (''mér er e-s ávant'' der fattes mig noget).</ref> | + | ::[einnar mér Freyju<ref>''einnar mér Freyju'' etc. F. alene synes jeg å mangle, d. e. det er det eneste skår i min lykke, at jeg ikke har F. (''mér er e-s ávant'' der fattes mig noget).</ref> |
::ávant þykkir.» | ::ávant þykkir.» | ||
| − | ::''' | + | ::'''26.''' Var þar at kveldi |
| − | :: | + | ::[um komit<ref>''var komit'' man (gjestene) kom.</ref> snimma |
::ok fyr jǫtna | ::ok fyr jǫtna | ||
| − | ::ǫl fram borit;<ref>''fram borit'' sc. ''var''.</ref> | + | ::ǫl [fram borit;<ref>''fram borit'' sc. ''var''.</ref> |
::einn át oxa, | ::einn át oxa, | ||
::átta laxa, | ::átta laxa, | ||
::krásir allar, | ::krásir allar, | ||
| − | ::þær er konur skyldu,<ref>''er konur skyldu'' sc. ''eta''.</ref> | + | ::þær [er konur skyldu,<ref>''er konur skyldu'' sc. ''eta''.</ref> |
| − | ::drakk Sifjar verr<ref>''Sifjar verr'' Tor. ''Sif'' er Tors hustru.</ref> | + | ::drakk [Sifjar verr<ref>''Sifjar verr'' Tor. ''Sif'' er Tors hustru.</ref> |
::sáld þrjú mjaðar. | ::sáld þrjú mjaðar. | ||
| − | ::''' | + | ::'''27.''' Þá kvat þat Þrymr, |
::þursa dróttinn: | ::þursa dróttinn: | ||
::«Hvar sáttu<ref>''sáttu = sátt þú''.</ref> brúðir | ::«Hvar sáttu<ref>''sáttu = sátt þú''.</ref> brúðir | ||
| Linje 289: | Linje 289: | ||
::sákak<ref>''sákak = sá-ek-á-ek'' jeg så ikke: pron. er, som stundom i poesi, føiet både til verbet og til nektelsespartiklen.</ref> brúðir | ::sákak<ref>''sákak = sá-ek-á-ek'' jeg så ikke: pron. er, som stundom i poesi, føiet både til verbet og til nektelsespartiklen.</ref> brúðir | ||
::bíta breiðara, | ::bíta breiðara, | ||
| − | ::né inn meira<ref>''inn meira''; ved kompar, forekommer stundom forsterkende et ''inn'', der vel er samme ord som artiklen inn.</ref> mjǫð | + | ::né [inn meira<ref>''inn meira''; ved kompar, forekommer stundom forsterkende et ''inn'', der vel er samme ord som artiklen inn.</ref> mjǫð |
::mey um drekka.» | ::mey um drekka.» | ||
| − | ::''' | + | ::'''28.''' Sat in alsnotra |
::ambótt fyrir, | ::ambótt fyrir, | ||
::er orð um fann | ::er orð um fann | ||
| Linje 299: | Linje 299: | ||
::«Át vætr<ref>''vætr'' adv. ikke.</ref> Freyja | ::«Át vætr<ref>''vætr'' adv. ikke.</ref> Freyja | ||
::átta nóttum, | ::átta nóttum, | ||
| − | ::svá var hon óðfús | + | ::svá var hon [óðfús |
::í jǫtunheima.<ref>''óðfus í jǫtunh.'' lengselsfull (efter å fare til Jotunheim).</ref>» | ::í jǫtunheima.<ref>''óðfus í jǫtunh.'' lengselsfull (efter å fare til Jotunheim).</ref>» | ||
| − | ::''' | + | ::'''29.''' Laut<ref>''laut'' sc. ''Þrymr''.</ref> und línu, |
::lysti<ref>''lysti'' upers. [[Grammatiske supplementer|G. S. 55.]]</ref> at kyssa, | ::lysti<ref>''lysti'' upers. [[Grammatiske supplementer|G. S. 55.]]</ref> at kyssa, | ||
| − | ::en hann útan stǫkk<ref>''útan stǫkk endl. s.'' for innover salen i dens hele lengde.</ref> | + | ::en hann [útan stǫkk<ref>''útan stǫkk endl. s.'' for innover salen i dens hele lengde.</ref> |
::endlangan sal: | ::endlangan sal: | ||
::«Hví eru ǫndótt | ::«Hví eru ǫndótt | ||
| Linje 313: | Linje 313: | ||
| − | ::''' | + | ::'''30.''' Sat in alsnotra |
::ambótt fyrir, | ::ambótt fyrir, | ||
::er orð um fann | ::er orð um fann | ||
| Linje 320: | Linje 320: | ||
::átta nóttum, | ::átta nóttum, | ||
::svá var hon óðfús | ::svá var hon óðfús | ||
| − | ::í | + | ::í jǫtunheima.» |
| − | ::''' | + | ::'''31.''' Inn kom in arma |
::jǫtna systir, | ::jǫtna systir, | ||
::hin er brúðfjár<ref>''brúðfé'' gave som gives av bruden til brudgommens slekt.</ref> | ::hin er brúðfjár<ref>''brúðfé'' gave som gives av bruden til brudgommens slekt.</ref> | ||
| Linje 335: | Linje 335: | ||
| − | ::''' | + | ::'''32.''' Þá kvað þat Þrymr, |
::þursa dróttinn: | ::þursa dróttinn: | ||
| − | :: | + | ::«[Berit inn hamar<ref>''berit inn h.'' Tors hammer bruktes stundom til innvielse; således vier Tor dermed Balders bål.</ref> |
::brúði<ref>''brúði'' akk. [[Grammatiske supplementer|G. S. 15]].</ref> at vígja, | ::brúði<ref>''brúði'' akk. [[Grammatiske supplementer|G. S. 15]].</ref> at vígja, | ||
::leggit Mjǫllni | ::leggit Mjǫllni | ||
| Linje 345: | Linje 345: | ||
| − | ::''' | + | ::'''33.''' [Hló Hlóriða |
| − | + | ::hjarta í brjósti,<ref>''hló Hl.'' etc. da lo hjertet i brystet på Hl.</ref> | |
::er harðhugaðr<ref>''harðhugaðr'' subst, «den modige ell. stridbare» (d. e. Tor).</ref> | ::er harðhugaðr<ref>''harðhugaðr'' subst, «den modige ell. stridbare» (d. e. Tor).</ref> | ||
::hamar um þekti; | ::hamar um þekti; | ||
| Linje 355: | Linje 355: | ||
| − | ::''' | + | ::'''34.''' Drap hann ina ǫldnu<ref>''ǫldnu'' av ''aldinn''.</ref> |
::jǫtna systur, | ::jǫtna systur, | ||
::hin er brúðfjár | ::hin er brúðfjár | ||
| Linje 362: | Linje 362: | ||
::fyr skillinga, | ::fyr skillinga, | ||
::en hǫgg hamars | ::en hǫgg hamars | ||
| − | ::fyr hringa fjǫ | + | ::fyr hringa fjǫld. |
::Svá kom Óðins sonr | ::Svá kom Óðins sonr | ||
::endr at hamri. | ::endr at hamri. | ||
| Linje 375: | Linje 375: | ||
'''Ordforklaringer''': Str. 1-4. ''Þrymskviða'' f. diktet om ''Þrymr''. ''sakna'' (''-aða'') savne; ''e-s''. ''nema'' (''nam, numinn'') ta. ''hrista'' (''-ta'') riste. ''skǫr'' f. poet. hodehår. ''dýja'' (''dúða'') riste; bevege. ''burr'' (''ar; -ir'') m. poet. sønn. ''þreifa'' (''-aða'') føle sig for; famle med hendene. ''hvergi'' adv. ingensteds. ''áss'' m. ås; gud. [[Grammatiske supplementer|G. S. 11]]. ''stela'' (''stal, stolinn'') ''e-nn e-u'' bestjele en for noget; stjele noget fra en. ''ljá'' (''léða'') låne; ''e-m e-s''. ''selja'' (''selda'') overgi; overlate; selge. ''silfr'' n. sølv. | '''Ordforklaringer''': Str. 1-4. ''Þrymskviða'' f. diktet om ''Þrymr''. ''sakna'' (''-aða'') savne; ''e-s''. ''nema'' (''nam, numinn'') ta. ''hrista'' (''-ta'') riste. ''skǫr'' f. poet. hodehår. ''dýja'' (''dúða'') riste; bevege. ''burr'' (''ar; -ir'') m. poet. sønn. ''þreifa'' (''-aða'') føle sig for; famle med hendene. ''hvergi'' adv. ingensteds. ''áss'' m. ås; gud. [[Grammatiske supplementer|G. S. 11]]. ''stela'' (''stal, stolinn'') ''e-nn e-u'' bestjele en for noget; stjele noget fra en. ''ljá'' (''léða'') låne; ''e-m e-s''. ''selja'' (''selda'') overgi; overlate; selge. ''silfr'' n. sølv. | ||
| − | Str. 5- | + | Str. 5-9. ''dynja'' (''dunda'') dønne; brake. ''unz'' konj. inntil. ''garðr'' m. gård. ''jǫtunn'' m. jotun. ''heimr'' m. hjem; verden. ''þurs'' m. turs; troll; jotun. ''dróttinn'' m. høvding, hersker. ''grey'' n. hund. ''gullband'' n. gullbånd. ''marr'' m. poet. hest. ''mǫn'' f. man; manke. ''jafna'' (''-aða'') jevne; glatte. ''álfr'' m. alv (mytisk vesen). ''hví'' hvorfor. ''fela'' (''fal, fólginn'') skjule. ''rǫst'' f. et lengdemål; mil. ''aptr'' adv. tilbake. ''heimta'' (''-ta'') hente. ''nema'' undtagen; hvis ikke. ''kván'' f. hustru. |
| − | Str. | + | Str. 10-14. ''erfidi'' n. arbeide; møie; strev. ''lopt'' n. luft. ''lygi'' f. løgn. ''bella'' (''-da'') gi sig av med, drive på med. ''brúðr'' (''-ar; -ir'') f. brud. ''lín'' n. lin; linklæde. ''fnasa'' (''-aða'') fnyse av vrede. ''bifast'' beve; riste. ''støkkva'' (''stǫkk, stókkinn'') fare av sted; springe. ''vergjarn'' adj. giftesyk (verr m. poet. mann). |
| − | Str. | + | Str. 15-23. ''senn'' adv. på én gang; straks. ''ásynja'' f. gudinne. ''mál'' n. tale; samtale. ''ráða um e-tt'' rådslå. ''ríkr'' adj. mektig. ''tívar'' m. pl. poet. guder. ''vanir'' m. pl. vaner d. e. en gudeslekt som kjempet med æsene, men senere sluttet fred med dem; ved denne fredsslutning optokes flere vaner blandt æsene, nemlig Njord og hans barn Frøy og Frøya. ''und = undir''. ''hrynja'' (''hrynda'') falle ned med larm. ''lykill'' (fl. ''luklar'') m. nøkkel. ''kvennváðir'' f. pl. kvinneklær. ''hagliga'' adv. kunstferdig. ''typpa'' (''-ta'') danne en topp; ''t. um hǫfuð'' binde et sett (hodetøi) om hodet. ''þrúðugr'' adj. sterk; mektig. ''argr'' adj. kvinneaktig; umandig. ''Ásgarðr'' m. æsenes bolig. ''ambótt'' f. tjenestekvinne. ''hafr'' m. bukk. ''reka'' (''rak, rekinn'') drive. ''skynda'' (''-da'') sette i hurtig bevegelse; jage; drive. ''skǫkull'' m. vognstang; skåk. ''bjarg'' n. = ''berg''. ''brotna'' (''-aða'') brytes; gå i stykker. ''logi'' m. lue. |
| − | Str. | + | Str. 24-30. ''strá'' (''-ða'') bedekke med halm. ''bekkr'' (''-jar; -ir'') m. benk. ''gullhyrndr'' adj. med gylne horn. ''kýr'' f. ko; [[Grammatiske supplementer|G. S. 17]]. ''øxn'' m. pl. øksne; økser. ''alsvartr'' adj. ganske sort. ''gaman'' n. gammen. ''fjǫld'' f. = ''fjǫldi'' m. mengde. ''meiðmar'' m. pl. skatter. ''men'' n. (gen. pl. ''menja'') halssmykke. ''ávant'' adj. i intetkj. manglende. ''snemma'' adv. tidlig. ''krás'' f. lekker å spise. ''sáld'' n. et visst mål (tønne). ''mjǫðr'' m. (bøies som ''fjǫrðr'') mjød. ''ne'' og ikke; heller ikke. ''alsnotr'' adj. meget klok. ''óðfúss'' adj. lengselsfull. ''lúta'' (''laút, lotinn'') lute; bøie sig. ''lína'' f. linklæde; hodelin. ''endlangr'' adj. fra den ene ende til den andre. ''salr'' m. sal. |
| − | Str. | + | Str. 31-34. ''ǫndóttr'' adj. bister; fryktelig. ''armr'' adj. arm; elendig. ''ǫdlask'' opnå; vinne. ''ást'' f. kjærlighet. ''hylli'' f. velvilje; gunst. ''vígja'' (''-ða'') vie; innvie. ''hlæja'' (''hló, hleginn'') le. ''þekkja'' (''-ta'') bli var; kjenne. ''lemja'' (''lamda'') banke; skamslå. ''aldinn'' adj. gammel. ''skellr'' m. smell; slag. ''hljóta'' (''hlaút, hlotinn'') få. ''skillingr'' m. skilling. ''endr'' adv. atter; påny. |
Revisjonen fra 17. jun. 2018 kl. 11:23
| Velg språk | Norrønt | Islandsk | Norsk | Dansk | Svensk | Færøysk |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Denne teksten finnes på følgende språk ► |  |
En uundværlig bestanddel av alle norrøne vers er bokstavrimet (alliterasjonen). Derved forståes, at efter visse regler flere for meningen betydningsfulle ord begynner enten med samme konsonant (konsonantisk bokstavrim) eller med vokal, men isåfall for vellydens skyld helst med forskjellig vokal (vokalisk bokstavrim); f. eks.:
|
|
hvor bokstavrimet i første tilfelle dannes ved kons. g, i siste tilfelle ved vokalene ei - o - á.
Versemålet er her som alm. i fortellende dikte det såkalte kviðuháttr (kviða f. fortellende dikt; háttr m. måte), en 8-linjet strofe, som består av 4 «fjerdinger», hver på 2 verslinjer. Hver verslinje inneholder 2 versføtter, og hver versfot 1 betonet og 1 eller flere ubetonede stavelser. I hver fjerding finnes 3 eller 2 rimbokstaver. En rimbokstav står i 2nen linje, i alm. i begynnelsen av denne og kalles «hovedstaven» (hǫfuðstafr); de andre i 1ste linje og kalles «støtter» (stuðlar). I de ovenfor nevnte eksempler er altså g i gullh. og á i átta «hovedstaven»; g i ganga og garði samt ei og o i einn og oxa «støtter».
____
- Freyja kvað:
- 4. «Þó mundak gefa þér
- þótt ór gulli væri,
- ok þó selja,[15]
- at væri ór silfri!»
- 5. Fló[16] þá Loki,
- fjaðrhamr dundi,
- unz fyr útan kom
- ása garða
- ok fyr innan kom
- jǫtna heima.
- 6. Þrymr sat á haugi,
- þursa dróttinn,
- greyjum sínum
- gullbǫnd snøri[17]
- ok mǫrum sínum
- mǫn jafnaði.
- Þrymr kvað:
- 7. «Hvat er með ásum?
- hvat er með álfum?
- hví ertu einn kominn
- í jǫtunheima?»
- Loki kvað:
- 8. «Ilt er með ásum,
- ilt er með álfum;
- hefr þú Hlóriða
- hamar um fólginn?»
- Þrymr kvað:
- 9. «Ek hefi Hlóriða
- hamar um fólginn
- [átta rǫstum[18]
- fyr jǫrð neðan;
- hann engi maðr
- aptr um heimtir,
- nema fœri mér
- Freyju at kván.»
- 10. Fló þá Loki,
- fjaðrhamr dunði,
- unz fyr útan kom
- jǫtna heima
- ok fyr innan kom
- ása garða;
- mœtti hann Þór
- miðra garða,
- ok þat hann orða
- alls fyrst um kvað:
- Loki kvað:
- 12. «[Hefik erfiði
- ok erendi:[22]
- Þrymr hefir þinn hamar,
- þursa dróttinn;
- hann engi maðr
- aptr um heimtir,
- nema honum fœri
- Freyju at kván.»
- 18. Þá kvað þat Þórr,
- þrúðugr áss:
- «Mik munu æsir
- argan kalla,
- ef ek bindask læt
- brúðar líni!»
- 20. Bundu þeir Þór þá
- brúðar líni
- ok inu mikla
- meni Brísinga.
- 21. Létu und honum
- hrynja lukla
- ok kvennváðir
- um kné falla,
- en á brjósti
- breiða steina,
- ok hagliga
- um hǫfuð typtu.
- 22. Þá kvað þat Loki,
- Laufeyjar sonr:
- «Mun ek ok með þér
- ambótt vera,
- vit skulum aka tvær
- í jǫtunheima.»
- 25. Ganga hér at garði
- gullhyrnðar kýr,
- øxn alsvartir
- jǫtni at gamni;
- fjǫld á ek meiðma,
- fjǫld á ek menja,
- [einnar mér Freyju[45]
- ávant þykkir.»
- 30. Sat in alsnotra
- ambótt fyrir,
- er orð um fann
- við jǫtuns máli:
- «Svaf vætr Freyja
- átta nóttum,
- svá var hon óðfús
- í jǫtunheima.»
- 34. Drap hann ina ǫldnu[65]
- jǫtna systur,
- hin er brúðfjár
- of beðit hafði;
- hon skell um hlaut
- fyr skillinga,
- en hǫgg hamars
- fyr hringa fjǫld.
- Svá kom Óðins sonr
- endr at hamri.
____
Ordforklaringer: Str. 1-4. Þrymskviða f. diktet om Þrymr. sakna (-aða) savne; e-s. nema (nam, numinn) ta. hrista (-ta) riste. skǫr f. poet. hodehår. dýja (dúða) riste; bevege. burr (ar; -ir) m. poet. sønn. þreifa (-aða) føle sig for; famle med hendene. hvergi adv. ingensteds. áss m. ås; gud. G. S. 11. stela (stal, stolinn) e-nn e-u bestjele en for noget; stjele noget fra en. ljá (léða) låne; e-m e-s. selja (selda) overgi; overlate; selge. silfr n. sølv.
Str. 5-9. dynja (dunda) dønne; brake. unz konj. inntil. garðr m. gård. jǫtunn m. jotun. heimr m. hjem; verden. þurs m. turs; troll; jotun. dróttinn m. høvding, hersker. grey n. hund. gullband n. gullbånd. marr m. poet. hest. mǫn f. man; manke. jafna (-aða) jevne; glatte. álfr m. alv (mytisk vesen). hví hvorfor. fela (fal, fólginn) skjule. rǫst f. et lengdemål; mil. aptr adv. tilbake. heimta (-ta) hente. nema undtagen; hvis ikke. kván f. hustru.
Str. 10-14. erfidi n. arbeide; møie; strev. lopt n. luft. lygi f. løgn. bella (-da) gi sig av med, drive på med. brúðr (-ar; -ir) f. brud. lín n. lin; linklæde. fnasa (-aða) fnyse av vrede. bifast beve; riste. støkkva (stǫkk, stókkinn) fare av sted; springe. vergjarn adj. giftesyk (verr m. poet. mann).
Str. 15-23. senn adv. på én gang; straks. ásynja f. gudinne. mál n. tale; samtale. ráða um e-tt rådslå. ríkr adj. mektig. tívar m. pl. poet. guder. vanir m. pl. vaner d. e. en gudeslekt som kjempet med æsene, men senere sluttet fred med dem; ved denne fredsslutning optokes flere vaner blandt æsene, nemlig Njord og hans barn Frøy og Frøya. und = undir. hrynja (hrynda) falle ned med larm. lykill (fl. luklar) m. nøkkel. kvennváðir f. pl. kvinneklær. hagliga adv. kunstferdig. typpa (-ta) danne en topp; t. um hǫfuð binde et sett (hodetøi) om hodet. þrúðugr adj. sterk; mektig. argr adj. kvinneaktig; umandig. Ásgarðr m. æsenes bolig. ambótt f. tjenestekvinne. hafr m. bukk. reka (rak, rekinn) drive. skynda (-da) sette i hurtig bevegelse; jage; drive. skǫkull m. vognstang; skåk. bjarg n. = berg. brotna (-aða) brytes; gå i stykker. logi m. lue.
Str. 24-30. strá (-ða) bedekke med halm. bekkr (-jar; -ir) m. benk. gullhyrndr adj. med gylne horn. kýr f. ko; G. S. 17. øxn m. pl. øksne; økser. alsvartr adj. ganske sort. gaman n. gammen. fjǫld f. = fjǫldi m. mengde. meiðmar m. pl. skatter. men n. (gen. pl. menja) halssmykke. ávant adj. i intetkj. manglende. snemma adv. tidlig. krás f. lekker å spise. sáld n. et visst mål (tønne). mjǫðr m. (bøies som fjǫrðr) mjød. ne og ikke; heller ikke. alsnotr adj. meget klok. óðfúss adj. lengselsfull. lúta (laút, lotinn) lute; bøie sig. lína f. linklæde; hodelin. endlangr adj. fra den ene ende til den andre. salr m. sal.
Str. 31-34. ǫndóttr adj. bister; fryktelig. armr adj. arm; elendig. ǫdlask opnå; vinne. ást f. kjærlighet. hylli f. velvilje; gunst. vígja (-ða) vie; innvie. hlæja (hló, hleginn) le. þekkja (-ta) bli var; kjenne. lemja (lamda) banke; skamslå. aldinn adj. gammel. skellr m. smell; slag. hljóta (hlaút, hlotinn) få. skillingr m. skilling. endr adv. atter; påny.
Fotnoter
- ↑ vreiðr gammel form for reiðr; i den alm. oldnorsk tåles ikke, således som i de andre nordiske sprog, lydforbindelsen vr.
- ↑ Vingþórr likesom Hlóriði navn på Tor.
- ↑ Hammeren Mjǫllnir er Tors våben.
- ↑ um sakn.: um utfyllende part.
- ↑ ráða med inf.: begynne, ta til å.
- ↑ Jarðar burr Tor er sønn av Odin og Jord.
- ↑ um at þreif. gripe (famle) omkring sig (for å finne hammeren).
- ↑ þat orða (gen.) eg. det av ord.
- ↑ heyrðu = heyr þú.
- ↑ er eigi veit som man ikke vet.
- ↑ jarðar og upph. helhetens gen. styrt av hvergi.
- ↑ fagra túna likesom nedenfor: miðra garða poetisk stedets gen.
- ↑ fjaðrhamr nemlig falkeham.
- ↑ mættak = mætta ek; konj. efter ef i betydn.: «om måskje».
- ↑ selja overlate.
- ↑ fló = flaug.
- ↑ snøri = sneri (av snúa).
- ↑ átta rǫstum G. S. 57 d.
- ↑ hefir þú er. s. erf. har du utrettet noget ved ditt strev (eg. har du «ærend» likeså vel som strev; erindi her om utfallet, resultatet av ens ærend).
- ↑ á lopti mens du ennu er i luften.
- ↑ opt sitjanda etc. ofte glemmer den som sitter, hvad han skulde si (eg. beretningene slår feil - fallask - for den sittende), og den som ligger, lyver dyktig (bella lygi drive på løgn).
- ↑ hefi ek erf, ok er. jeg har både hatt strev og utrettet noget derved.
- ↑ bittu = bitt þú: bitt imper. for bind; «bind dig med brudelin.»
- ↑ tvau G. S. 49.
- ↑ stǫkk; hennes barm hevet sig i harme, så hennes brystsmykke (Brísingamen) falt av.
- ↑ mik veiztu verða etc. du må vite at jeg viser mig som den mest giftesyke (kvinne).
- ↑ ef ek ek (av aka) hvis jeg aker.
- ↑ senn straks.
- ↑ vera á máli være i samtale.
- ↑ hvé þeir sœtti (imp. konj. av sœkja) hvorledes de kunde få igjen.
- ↑ hvítastr ása Heimdall benevnes «den hvite ås».
- ↑ vissi vel fram visste god beskjed om fremtiden.
- ↑ sem vanir aðrir; eiendommelig bruk av annarr: «som vanene ellers».
- ↑ bindu vér = bindum vér imper. la oss binde; G. S. 61
- ↑ látum; typpum imper.
- ↑ und honum ved beltet.
- ↑ breiða steina styrt av látum i betydn. «la oss sette».
- ↑ þegi þeirra orða ti med sådanne ord (fri, dikterisk bruk av gen.).
- ↑ Ásg. búa opslå sin bolig i Åsgård.
- ↑ hafrar Tor kjører med bukker.
- ↑ skyndir fortids part. av skynda.
- ↑ brann loga brente med lue. Det tordner og lyner når Tor kjører.
- ↑ fœra de (man) fører mig.
- ↑ Njarðar gen. av Njǫrðr; hans bolig heter Noatún.
- ↑ einnar mér Freyju etc. F. alene synes jeg å mangle, d. e. det er det eneste skår i min lykke, at jeg ikke har F. (mér er e-s ávant der fattes mig noget).
- ↑ var komit man (gjestene) kom.
- ↑ fram borit sc. var.
- ↑ er konur skyldu sc. eta.
- ↑ Sifjar verr Tor. Sif er Tors hustru.
- ↑ sáttu = sátt þú.
- ↑ sákak = sá-ek-á-ek jeg så ikke: pron. er, som stundom i poesi, føiet både til verbet og til nektelsespartiklen.
- ↑ inn meira; ved kompar, forekommer stundom forsterkende et inn, der vel er samme ord som artiklen inn.
- ↑ vætr adv. ikke.
- ↑ óðfus í jǫtunh. lengselsfull (efter å fare til Jotunheim).
- ↑ laut sc. Þrymr.
- ↑ lysti upers. G. S. 55.
- ↑ útan stǫkk endl. s. for innover salen i dens hele lengde.
- ↑ brúðfé gave som gives av bruden til brudgommens slekt.
- ↑ láttu = lát þú.
- ↑ berit inn h. Tors hammer bruktes stundom til innvielse; således vier Tor dermed Balders bål.
- ↑ brúði akk. G. S. 15.
- ↑ Vár (som appel. i flertal «løfte») er navn på den gudinne som «hlýðir á eiða manna ok einkamál, er veita sín á mitti konur ok karlar».
- ↑ hló Hl. etc. da lo hjertet i brystet på Hl.
- ↑ harðhugaðr subst, «den modige ell. stridbare» (d. e. Tor).
- ↑ ǫldnu av aldinn.
