Forskjell mellom versjoner av «5. Þrymskviða»
m |
m |
||
| Linje 183: | Linje 183: | ||
::[- vissi hann vel fram<ref>''vissi vel fram'' visste god beskjed om fremtiden.</ref> | ::[- vissi hann vel fram<ref>''vissi vel fram'' visste god beskjed om fremtiden.</ref> | ||
::[sem vanir aðrir -:<ref>''sem vanir aðrir''; eiendommelig bruk av ''annarr'': «som vanene ellers».</ref> | ::[sem vanir aðrir -:<ref>''sem vanir aðrir''; eiendommelig bruk av ''annarr'': «som vanene ellers».</ref> | ||
| − | :: | + | ::«[Bindu vér<ref>''bindu vér = bindum vér'' imper. la oss binde; [[Grammatiske supplementer|G. S. 61]]</ref> Þór þá |
::brúðar líni, | ::brúðar líni, | ||
::hafi hann it mikla | ::hafi hann it mikla | ||
Revisjonen fra 17. jun. 2018 kl. 11:27
| Velg språk | Norrønt | Islandsk | Norsk | Dansk | Svensk | Færøysk |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Denne teksten finnes på følgende språk ► |  |
En uundværlig bestanddel av alle norrøne vers er bokstavrimet (alliterasjonen). Derved forståes, at efter visse regler flere for meningen betydningsfulle ord begynner enten med samme konsonant (konsonantisk bokstavrim) eller med vokal, men isåfall for vellydens skyld helst med forskjellig vokal (vokalisk bokstavrim); f. eks.:
|
|
hvor bokstavrimet i første tilfelle dannes ved kons. g, i siste tilfelle ved vokalene ei - o - á.
Versemålet er her som alm. i fortellende dikte det såkalte kviðuháttr (kviða f. fortellende dikt; háttr m. måte), en 8-linjet strofe, som består av 4 «fjerdinger», hver på 2 verslinjer. Hver verslinje inneholder 2 versføtter, og hver versfot 1 betonet og 1 eller flere ubetonede stavelser. I hver fjerding finnes 3 eller 2 rimbokstaver. En rimbokstav står i 2nen linje, i alm. i begynnelsen av denne og kalles «hovedstaven» (hǫfuðstafr); de andre i 1ste linje og kalles «støtter» (stuðlar). I de ovenfor nevnte eksempler er altså g i gullh. og á i átta «hovedstaven»; g i ganga og garði samt ei og o i einn og oxa «støtter».
____
- Freyja kvað:
- 4. «Þó mundak gefa þér
- þótt ór gulli væri,
- ok þó selja,[15]
- at væri ór silfri!»
- 5. Fló[16] þá Loki,
- fjaðrhamr dundi,
- unz fyr útan kom
- ása garða
- ok fyr innan kom
- jǫtna heima.
- 6. Þrymr sat á haugi,
- þursa dróttinn,
- greyjum sínum
- gullbǫnd snøri[17]
- ok mǫrum sínum
- mǫn jafnaði.
- Þrymr kvað:
- 7. «Hvat er með ásum?
- hvat er með álfum?
- hví ertu einn kominn
- í jǫtunheima?»
- Loki kvað:
- 8. «Ilt er með ásum,
- ilt er með álfum;
- hefr þú Hlóriða
- hamar um fólginn?»
- Þrymr kvað:
- 9. «Ek hefi Hlóriða
- hamar um fólginn
- [átta rǫstum[18]
- fyr jǫrð neðan;
- hann engi maðr
- aptr um heimtir,
- nema fœri mér
- Freyju at kván.»
- 10. Fló þá Loki,
- fjaðrhamr dunði,
- unz fyr útan kom
- jǫtna heima
- ok fyr innan kom
- ása garða;
- mœtti hann Þór
- miðra garða,
- ok þat hann orða
- alls fyrst um kvað:
- Loki kvað:
- 12. «[Hefik erfiði
- ok erendi:[22]
- Þrymr hefir þinn hamar,
- þursa dróttinn;
- hann engi maðr
- aptr um heimtir,
- nema honum fœri
- Freyju at kván.»
- 18. Þá kvað þat Þórr,
- þrúðugr áss:
- «Mik munu æsir
- argan kalla,
- ef ek bindask læt
- brúðar líni!»
- 20. Bundu þeir Þór þá
- brúðar líni
- ok inu mikla
- meni Brísinga.
- 21. Létu und honum
- hrynja lukla
- ok kvennváðir
- um kné falla,
- en á brjósti
- breiða steina,
- ok hagliga
- um hǫfuð typtu.
- 22. Þá kvað þat Loki,
- Laufeyjar sonr:
- «Mun ek ok með þér
- ambótt vera,
- vit skulum aka tvær
- í jǫtunheima.»
- 25. Ganga hér at garði
- gullhyrnðar kýr,
- øxn alsvartir
- jǫtni at gamni;
- fjǫld á ek meiðma,
- fjǫld á ek menja,
- [einnar mér Freyju[45]
- ávant þykkir.»
- 30. Sat in alsnotra
- ambótt fyrir,
- er orð um fann
- við jǫtuns máli:
- «Svaf vætr Freyja
- átta nóttum,
- svá var hon óðfús
- í jǫtunheima.»
- 34. Drap hann ina ǫldnu[65]
- jǫtna systur,
- hin er brúðfjár
- of beðit hafði;
- hon skell um hlaut
- fyr skillinga,
- en hǫgg hamars
- fyr hringa fjǫld.
- Svá kom Óðins sonr
- endr at hamri.
____
Ordforklaringer: Str. 1-4. Þrymskviða f. diktet om Þrymr. sakna (-aða) savne; e-s. nema (nam, numinn) ta. hrista (-ta) riste. skǫr f. poet. hodehår. dýja (dúða) riste; bevege. burr (ar; -ir) m. poet. sønn. þreifa (-aða) føle sig for; famle med hendene. hvergi adv. ingensteds. áss m. ås; gud. G. S. 11. stela (stal, stolinn) e-nn e-u bestjele en for noget; stjele noget fra en. ljá (léða) låne; e-m e-s. selja (selda) overgi; overlate; selge. silfr n. sølv.
Str. 5-9. dynja (dunda) dønne; brake. unz konj. inntil. garðr m. gård. jǫtunn m. jotun. heimr m. hjem; verden. þurs m. turs; troll; jotun. dróttinn m. høvding, hersker. grey n. hund. gullband n. gullbånd. marr m. poet. hest. mǫn f. man; manke. jafna (-aða) jevne; glatte. álfr m. alv (mytisk vesen). hví hvorfor. fela (fal, fólginn) skjule. rǫst f. et lengdemål; mil. aptr adv. tilbake. heimta (-ta) hente. nema undtagen; hvis ikke. kván f. hustru.
Str. 10-14. erfidi n. arbeide; møie; strev. lopt n. luft. lygi f. løgn. bella (-da) gi sig av med, drive på med. brúðr (-ar; -ir) f. brud. lín n. lin; linklæde. fnasa (-aða) fnyse av vrede. bifast beve; riste. støkkva (stǫkk, stókkinn) fare av sted; springe. vergjarn adj. giftesyk (verr m. poet. mann).
Str. 15-23. senn adv. på én gang; straks. ásynja f. gudinne. mál n. tale; samtale. ráða um e-tt rådslå. ríkr adj. mektig. tívar m. pl. poet. guder. vanir m. pl. vaner d. e. en gudeslekt som kjempet med æsene, men senere sluttet fred med dem; ved denne fredsslutning optokes flere vaner blandt æsene, nemlig Njord og hans barn Frøy og Frøya. und = undir. hrynja (hrynda) falle ned med larm. lykill (fl. luklar) m. nøkkel. kvennváðir f. pl. kvinneklær. hagliga adv. kunstferdig. typpa (-ta) danne en topp; t. um hǫfuð binde et sett (hodetøi) om hodet. þrúðugr adj. sterk; mektig. argr adj. kvinneaktig; umandig. Ásgarðr m. æsenes bolig. ambótt f. tjenestekvinne. hafr m. bukk. reka (rak, rekinn) drive. skynda (-da) sette i hurtig bevegelse; jage; drive. skǫkull m. vognstang; skåk. bjarg n. = berg. brotna (-aða) brytes; gå i stykker. logi m. lue.
Str. 24-30. strá (-ða) bedekke med halm. bekkr (-jar; -ir) m. benk. gullhyrndr adj. med gylne horn. kýr f. ko; G. S. 17. øxn m. pl. øksne; økser. alsvartr adj. ganske sort. gaman n. gammen. fjǫld f. = fjǫldi m. mengde. meiðmar m. pl. skatter. men n. (gen. pl. menja) halssmykke. ávant adj. i intetkj. manglende. snemma adv. tidlig. krás f. lekker å spise. sáld n. et visst mål (tønne). mjǫðr m. (bøies som fjǫrðr) mjød. ne og ikke; heller ikke. alsnotr adj. meget klok. óðfúss adj. lengselsfull. lúta (laút, lotinn) lute; bøie sig. lína f. linklæde; hodelin. endlangr adj. fra den ene ende til den andre. salr m. sal.
Str. 31-34. ǫndóttr adj. bister; fryktelig. armr adj. arm; elendig. ǫdlask opnå; vinne. ást f. kjærlighet. hylli f. velvilje; gunst. vígja (-ða) vie; innvie. hlæja (hló, hleginn) le. þekkja (-ta) bli var; kjenne. lemja (lamda) banke; skamslå. aldinn adj. gammel. skellr m. smell; slag. hljóta (hlaút, hlotinn) få. skillingr m. skilling. endr adv. atter; påny.
Fotnoter
- ↑ vreiðr gammel form for reiðr; i den alm. oldnorsk tåles ikke, således som i de andre nordiske sprog, lydforbindelsen vr.
- ↑ Vingþórr likesom Hlóriði navn på Tor.
- ↑ Hammeren Mjǫllnir er Tors våben.
- ↑ um sakn.: um utfyllende part.
- ↑ ráða med inf.: begynne, ta til å.
- ↑ Jarðar burr Tor er sønn av Odin og Jord.
- ↑ um at þreif. gripe (famle) omkring sig (for å finne hammeren).
- ↑ þat orða (gen.) eg. det av ord.
- ↑ heyrðu = heyr þú.
- ↑ er eigi veit som man ikke vet.
- ↑ jarðar og upph. helhetens gen. styrt av hvergi.
- ↑ fagra túna likesom nedenfor: miðra garða poetisk stedets gen.
- ↑ fjaðrhamr nemlig falkeham.
- ↑ mættak = mætta ek; konj. efter ef i betydn.: «om måskje».
- ↑ selja overlate.
- ↑ fló = flaug.
- ↑ snøri = sneri (av snúa).
- ↑ átta rǫstum G. S. 57 d.
- ↑ hefir þú er. s. erf. har du utrettet noget ved ditt strev (eg. har du «ærend» likeså vel som strev; erindi her om utfallet, resultatet av ens ærend).
- ↑ á lopti mens du ennu er i luften.
- ↑ opt sitjanda etc. ofte glemmer den som sitter, hvad han skulde si (eg. beretningene slår feil - fallask - for den sittende), og den som ligger, lyver dyktig (bella lygi drive på løgn).
- ↑ hefi ek erf, ok er. jeg har både hatt strev og utrettet noget derved.
- ↑ bittu = bitt þú: bitt imper. for bind; «bind dig med brudelin.»
- ↑ tvau G. S. 49.
- ↑ stǫkk; hennes barm hevet sig i harme, så hennes brystsmykke (Brísingamen) falt av.
- ↑ mik veiztu verða etc. du må vite at jeg viser mig som den mest giftesyke (kvinne).
- ↑ ef ek ek (av aka) hvis jeg aker.
- ↑ senn straks.
- ↑ vera á máli være i samtale.
- ↑ hvé þeir sœtti (imp. konj. av sœkja) hvorledes de kunde få igjen.
- ↑ hvítastr ása Heimdall benevnes «den hvite ås».
- ↑ vissi vel fram visste god beskjed om fremtiden.
- ↑ sem vanir aðrir; eiendommelig bruk av annarr: «som vanene ellers».
- ↑ bindu vér = bindum vér imper. la oss binde; G. S. 61
- ↑ látum; typpum imper.
- ↑ und honum ved beltet.
- ↑ breiða steina styrt av látum i betydn. «la oss sette».
- ↑ þegi þeirra orða ti med sådanne ord (fri, dikterisk bruk av gen.).
- ↑ Ásg. búa opslå sin bolig i Åsgård.
- ↑ hafrar Tor kjører med bukker.
- ↑ skyndir fortids part. av skynda.
- ↑ brann loga brente med lue. Det tordner og lyner når Tor kjører.
- ↑ fœra de (man) fører mig.
- ↑ Njarðar gen. av Njǫrðr; hans bolig heter Noatún.
- ↑ einnar mér Freyju etc. F. alene synes jeg å mangle, d. e. det er det eneste skår i min lykke, at jeg ikke har F. (mér er e-s ávant der fattes mig noget).
- ↑ var komit man (gjestene) kom.
- ↑ fram borit sc. var.
- ↑ er konur skyldu sc. eta.
- ↑ Sifjar verr Tor. Sif er Tors hustru.
- ↑ sáttu = sátt þú.
- ↑ sákak = sá-ek-á-ek jeg så ikke: pron. er, som stundom i poesi, føiet både til verbet og til nektelsespartiklen.
- ↑ inn meira; ved kompar, forekommer stundom forsterkende et inn, der vel er samme ord som artiklen inn.
- ↑ vætr adv. ikke.
- ↑ óðfus í jǫtunh. lengselsfull (efter å fare til Jotunheim).
- ↑ laut sc. Þrymr.
- ↑ lysti upers. G. S. 55.
- ↑ útan stǫkk endl. s. for innover salen i dens hele lengde.
- ↑ brúðfé gave som gives av bruden til brudgommens slekt.
- ↑ láttu = lát þú.
- ↑ berit inn h. Tors hammer bruktes stundom til innvielse; således vier Tor dermed Balders bål.
- ↑ brúði akk. G. S. 15.
- ↑ Vár (som appel. i flertal «løfte») er navn på den gudinne som «hlýðir á eiða manna ok einkamál, er veita sín á mitti konur ok karlar».
- ↑ hló Hl. etc. da lo hjertet i brystet på Hl.
- ↑ harðhugaðr subst, «den modige ell. stridbare» (d. e. Tor).
- ↑ ǫldnu av aldinn.
