Brandanus Saga

Fra heimskringla.no
Hopp til: navigasjon, søk
Har du husket å støtte opp om ditt favoritt kulturprosjekt? → Bli en Heimskringla-venn og gi et bidrag til Heimskringla.no.

Velg språk Norrønt Islandsk Norsk Dansk Svensk Færøysk
Denne teksten finnes på følgende språk ► Original.gif


For at alle norrøne tegn som blir brukt i denne artikkelen skal vises korrekt må du ha fonttypen OldNordicTimes installert på din PC eller Mac. OldNordicTimes skal lagres i Fonts i Windows eller installeres i fontboken i Mac OS.


Heilagra Manna Sögur


Brandanus Saga
Fragment


C. R. UNGER

Christiania 1877


(Et tospaltet Pergamentblad i norske Rigsarkiv; midt paa Bladet er gjort et Indsnit fra begge Sider, hvorved 6 Linier er bortkomne, dog saaledes at nogle Bogstaver ere tilbage af hver Linie paa et Par Spalter; ligeledes er øverste Linie paa Bagsidens anden Spalte bortskaaren. Det saaledes manglende, som man har søgt at udfylde efter den latinske Original, er trykt med mindre Skrift.)


[Abbed Brandanus ruster sig med 14 Munke til at forlade Irland for at opsøge de Helliges forjættede Land (Terra repromissionis Sanctorum). Da han er færdig til at gaa ombord, kommer 3 andre Munke til, der bønfalde om at maatte følge med. Brandanus tager dem med, skjønt han spaar ilde om to af dem. Underveis kommer han til en Ø, hvor han med sit Følge stiger i Land; her kommer dem i Møde en Hund, som fører dem til en prægtig Hal, hvor der er Overflod paa Levnetsmidler og alle Bekvemmeligheder, og hvor Væggene ere behængte med Kar af forskjellig Slags Metal og med sølvbeslagne Bidsler og Horn. Efter at de have forfrisket sig med Mad og Drikke, lægge de sig til at sove. En af de senere tilkomne Munke har efter Djævelens Indskydelse, trods foregaaende indtrængende Formaninger af Brandanus, stjaalet et Sølvbidsel, som han har gjemt i sin Barm. Da nu Munkene ere faldne i Søvn, ser Brandanus en Djævel i Skikkelse af en Negerdreng (infans æthiops) holde Bidselet i sin Haand og lege dermed foran Munken].

munkenum þvi likast sem fyrir bornum. En þa stoþ Brændanus(!) vpp oc var a bœnum sinum allt til dags. Enn vm morgunenn eptir gengu þeir oc gœrþu þionostu sina oc dualþoz þar .iii. daga, enn hvern dag var þæim borþ buet sem hinn fyrsta dag. Enn þann dag er þæir foru i brott, þa varaði enn hælgi B. brœðr sina við, at þæir skylldu ekci taka þess i brott, er þar var. Þa svoroðu þæir aller senn: »Faðir, qvaðu þæir, vili eigi guð þat, at ver spillem for varri.« Þa mælti B. við þa: »Her er nú broðir varr, sa er ek hefi yðr sagt ifrá, hann hefir bæisl eitt i serki sér gœrt af silfri.« Enn sa enn væsli munkr dualði ekci oc fell þegar til fota Brandanus oc mælti: »Faðir qvað (hann), ek syngoþvmz, firirgef mer oc bið firir salu minni, at eigi firirfarez hon.« Enn þegar fellu allir senn til iarðar biðiandi til guðs firir salu munksins. Enn er þæir brœðr risu upp af iorðu oc Brandanus reisti upp þann enn væsla munk, þa spratt blamaðr litill or serki munkenum oc þaut sem vargr oc mælti við B.: »Þu guðs maðr, hui rækr þu mik brott heðan ór minu herby(r)gi, þui er ek hefi buet i .vii. vetr?« Hinn hælgi B. svaraði: »Ek byð þer, fiande, i guðs nafni, at þu gœr engum manne mæín ne skaða ne villu til domadags.«


Færøysk frimerke: Sankt Brendan oppdager Færøyene
Þa[1] mælte B. við munkenn: »Tak nu, qvað hann, corpus domini, þui at nu skalltu lata lif þitt, oc her skal grafa þik. Enn broðer þinn annarr, sa er fylgþi þer hegat, hann skal fara i hǽlviti.« Enn siþan tok hann bæði sk(r)ipt oc husl með mikille iðran synða sinna, oc andaðiz þegar. Enn at augsiandum þæim ollum þa komu ænglar guþs i moti sal hans oc hofðu hana með ser. Enn B. oc hans menn foru til skips sins. Enn er þæir komu a skip, þa kom þar maðr einn vngr, oc hafði laup fullan br2ðs oc konnu fulla vaz, oc mælti við þa: »Taker fórn þessa af þræli yðrum; þer hafer langt at fara, aðr enn þer hittet þat er þer vilir; eigi skal yðr skorta vatn ne brauþ [heðan i fra[2] til pasca.« Enn þæir toku þat brauþ oc vatn oc foru siðan i haf oc ato eigi optarr enn annanhuern dag; enn þæir foru hingat oc þingat oc vissu eigi, huert þæir skylldu. Þa var þat þui næst vm dag einn, at þæir sa ey eina skamt ifra ser, enn þa kom þæim byrr, oc siglðu þæir til þæirar æyiar. Þa bauð hinn hælgi B. þæim at ganga vpp a land af skipi. Enn er allir aðrir varo a land gengnir, þa gekc Brandanus sialfr af skipinu. Enn er þæir foru vm eyna sem þæim likaði, þa sa þæir renna morg votn or ymsum uppsprettum með allzkonar fiskum. Enn hælgi B. mælti við brœðr sina: »Gœrum her þionostu vara oc fœrum guði fleklausa forn, þviat i dag er dyri dagr[3]. Enn þeir varo þar til paska aptans. Þæir sa þar sauði marga oc sniohuita oc stora sem yxn. Þa mælti hann við brœðr sina: »Takit einn savð.« Enn þeir gœrþu sva. Enn þegar er þæir hofðo bundit hann, þa fylgþi hann þæim sem rakci. Þæir toku oc lamb eitt, oc er þeir hœfðu sua gœrt, þa kom þar maðr einn oc færþi þæim laup fullan hvæitibrauðs oc marga aðra luti, er þæir þurftu, oc fell til fota B. oc mælti: »Huaðan kom [mer þat faðir], at ek skyllda fœþa B. með minu ærfiðe?« Enn B. tok i hond honum oc mælti: »Sonr! guþ hefir ættlaðan oss þenna stað, at ver skolum hallda vpprisu dag«.[4] Þa svaraði sa maðr: »Brandane faðir, qvað hann, her skolu þer vera til pascha, enn pascadag skolu þer messu oc óttvsong hafa i æy þæiri, er þu matt nu siá heðan.« Þa tok sa maðr oc bió þæim alla pascavist oc færþi þæim til skips, enn siðan mælti hann við hinn hælga B.: »Skip yðart ma eigi bera mæira at sinni, enn er .viii. dagar eru gengnir, þa skal ek senda yðr œrenn mat til huitasvnnodags.«


Þa svaraði hinn hælgi B.: »Huat mattu vita[5] til þess, huar ver erum þa?« Þa svaraði sa hinn hælgi maðr: »I nott oc i morgen til miðs dags þa skolu þer uera i ey þeiri, er nu farit þer til, enn siþan skolu þer fara til annarar æyiar skamt frá þæiri i vestriþ, en su er kallat paradisi(!) fugla[6], oc skolu þer þar vera, til þess er niu netr eru fra huitsunnodegi.« Enn B. spurði, hui sauðir þæir enir myklo oc fæito gengo þar. Hann svaraði: »Þessa sauþi mólkar engi maðr, oc eigi harðnar vætr eða veðr at þæim, enn þæir ganga i hogum netr oc daga, oc eru þui mæiri en aðrer sauðir.« Þæir fylgiaz til skips ok biðiaz sælir fara. Enn þæir B. taka til ara oc roa, unz þæir komu i nand æy nokcurri. Enn þar stoþ skipit grunn, oc matti engi roðr or stað færa. Enn hælgi B. bauð monnum at ganga af skipinu i sioinn oc draga með strengium til landz. Su ey var skeriutt oc ekci gras i oc litill skogr, oc engi var sandr i þæiri æy. Þæir voru þar þa nott oc sungu ottosong oc baðu fagrlega bœnum sinum. B. vissi, huar þæir voru komnir, en þæir vissu ekci til. Enn vm morguninn eptir þa bauð hann huerium þæira munka sinna, er prestar voru, at syngia messu, oc sialfr hann. Þa er þæir hofðu messu sungit, þa toku þæir mat sinn oc letu i katla oc festu vpp oc gœrþu vndir ælld. Enn er vella tok, þa rærðiz æyen vndir þæim, þui likast sem bara, oc þæir vrðo sua ræddir, at þæir runno til skips, sem þæir fara mattu[7] oc baðu hinn hælga foður Brandanum ser fullting væita. Enn hann græip i hond þæim oc kipti i skip til sín. Enn katlar þæira oc matr vrðu epter þæim i æ(y)inni. Enn æy su for brott i haf vt. Enn er æy su var komen .ii. vikur fra þæim, þa sa þæir enn elldinn brænna. Þa mælti hinn hælgi B. við þá: »Kynlict þykcir yðr, hui æý þessi ferr sua?« Þa suoroðu þæir honum: »Oss þykkir einka kynlekt, oc rædder eru ver um for æyiar þessar.« Þa suaraði B.: »Bœrn min, verit eigi rædder, guþ syndi mer i nótt, huat þat iartegnir; þat er eigi eý, er ver bioggum i, þat er fiskr, sa er mestr er i hæiminum, oc ferr at leita at sporði sinum oc villdi koma ollu saman sporði oc hofði, oc má eigi, sua er hann mykill, enn hann heitir a bok Jaskonius.


Nu reru þæir til æyiar þæirar, er hinn goðe maðr visaði þæim til, sa er þæim fekc matenn. Enn er þæir komu til æyiarinnar, reru þæir vmhuerfis til þess at leita ser hafnar, oc hittu þæir aros nokkurn oc lendu þar skipi sinu. Enn hinn hælgi B. bauð þæim at ganga af skipinu oc draga skipit, sem þæir mattu, i moti strauminum. Enn þæir gœrþu sua, unz þæir komu til kelldu arinnar. Þa mælti B.: »Ef ver hefðim engi kost nema þessa kelldu, þa mundi œren at fœða oss.« Oc var træ eitt hia kelldunni einkar hat, oc mykit lauf á. Þat tré var skipat með fuglum sniohuitum ollum, sua at huerr kuistr var hulðr. Þa þotte þæim einka kynlekt, hui þat mundi gegna. Þa fell hann a knebeþ oc bað drotten varnn gratande, at hann skylldi honum þær iartegnir syna. Þa er hann hafði lokit bœn sinni, þa flaug einn fugl or þui tre oc til B. oc blœkti vengium sinum oc fagnaði honum sua. Enn sa fugl settiz a stafnenn hia B. oc mælti Brandanus við fuglenn: »Ef þu ert gvðs œrendreki, þa seg þu mer, huat fuglum þer eruþ?« Þa suaraði fuglenn: »Ver fellum ofan, quað hann, ór himnum




Fotnoter:

  1. For det store Þ er ladet aabent Rum; det samme er ogsaa Tilfældet med Begyndelsesbogstaverne i de følgende Capitler.
  2. [saal. rettet; ab isto die usque in pascha lat.; meðan þer Fragm.
  3. quia hodie est cena domini lat.
  4. Her begynder Bagsiden; paa Forsiden i Bladets nederste Kant staar med Sagaskriverens Haand: Brandanus aboti [. . . . .]
  5. vita skrevet to Gange.
  6. paradysus avium lat.
  7. matta Fragm.

HEIMSKRINGLA er et privat initiativ. Prosjektet mottar ikke noen form for offentlig støtte. Vi har kun utgifter og ingen faste inntekter. Kostnader til teknisk drift og utstyr bæres av privatpersoner. Alle økonomiske bidrag mottas derfor med stor takk. Ønsker du eller ditt foretak å støtte prosjektet økonomisk? Ta gjerne kontakt med oss, eller bruk vårt norske kontonummer 97105024499. Du kan også støtte oss via vårt Vipps-nummer 78431. For utenlandske bidrag bruk vårt IBAN-nummer NO6897105024499, med SWIFT-kode: DNBANOKK eller SEPA-kode: SKIANOBB. En kan også overføre penger til HEIMSKRINGLA via PayPal eller vippse via mobilen til 78431. Vi selger også fast annonseplass på venstre sidemeny til rimelig pris. Alle bidragsytere krediteres med navn for sine bidrag.