Erasmus Saga

Fra heimskringla.no
Hopp til: navigasjon, søk
Har du husket å støtte opp om ditt favoritt kulturprosjekt? → Bli en Heimskringla-venn og gi et bidrag til Heimskringla.no.

Velg språk Norrønt Islandsk Norsk Dansk Svensk Færøysk
Denne teksten finnes på følgende språk ► Original.gif


For at alle norrøne tegn som blir brukt i denne artikkelen skal vises korrekt må du ha fonttypen OldNordicTimes installert på din PC eller Mac. OldNordicTimes skal lagres i Fonts i Windows eller installeres i fontboken i Mac OS.


Heilagra Manna Sögur


Erasmus Saga
(To noget beklippede Pergamentblade 655V qv.)


C. R. UNGER

Christiania 1877


[Den hellige Erasmus flygter paa Grund af Keiser Diocletians Kristenforfølgelser fra Antiochia til Ørkenen, hvor Dyrene knæle for ham, og Ravnene bringe ham Føde.]


. . . . . . . dvr oc fog . . . . . . . . . . . . .oc vermþo hann, en hann blezaþi þeim; oc hramnar førþo honom fotzlo, [er hann] bauþ þeim, oc flvgo alldregi fvrr fra honom, enn hann bletzaþi þeim. Enn þa er sio vetr hafþi hann þar veret, þa bauþ gvþ honom aptr at hverfa til stols sins. Enn allir lvþir fognoþo hans quomo oc førþo marga diofoloþa menn til hans, enn hann gorþi alla hiela(!) i gvþs nafne oc snori morgom lvþ gvþi til hannda fra heiþni, oc foro sogor agetligar fra iarteinom hans oc kenningom.

Enn þa er Dioclecianus spvrþi til dvrþarverka ens sela Herasmus, þa b2þ hann at taca hann oc leþa hann til sinn. Oc er hann com til domistols convngsens, þa mellti Dioclecianus: «Hvert er nafn þit eþa kvn þit eþa siþleti?» Enn sell Herasmus svaraþi: «Ec heite Herasmus at nafne, enn kvniaþr or Anþecio, ec em beþi siþlatr oc bvscop.» Enn sia enn dvrligi Herasmus var englonom glicr at yfirliti, staþfastr i hvg oc enn meste melscomaþr oc sva prydr goþligri styrk(þ), at hann ottaþisc hvarki pislir ne motmeli gofogra manna. Nv þa er convngr sa fegrþ yfirlitz Herasmus oc mikinn tignarþocka a yfirbragþi hans, þa mellte hann sva: «Þat høfir, at þv snvir hvguiti þinv oc atferþ til spekebragþa. Nu sva sem þu hefir ouitrliga alt hingat til forner forþar eptir vanþa cristenna manna oc uegsamat Jesum dauþan mann, sva scaltv nu uitrliga heþan fra [forn føra] almatkom goþom orom eptir vanþa gaufogra manna, oc s[ca]ldv oþlasc ora vinatto oc gneog[iasc] 2þhøfom oc metorþom.» Þa svaraþi sell Herasmus: «Ef þu hevir konvngr uitr vereþ [h]ingat til, þa . . . . . . at auca oc dyrca scapara scepnonnar, enn eigi [sc]epnona sialfa . . . . . . or tiltekia, er ver dyrcom almatkan gvþ, þa [m]atv hvarki meþ . . . . . . meþ [meingorþom] mic kalla fra dyrcon drotins mins almat[tigs] Cristz.» Þa uarþ . . . . . . . mellte sva: «Fyr þvi at beþi hafnar þu orom bo[þo]rþom oc dyrcon goþanna, [scaltv þat] vita, at eigi scolo ver vegia þer, helldr sco[lo] ver nykia þic i menlet[e oc beria] meþ blysvipom,» sagþi keisarinn, þvi at kesarinn . . . . . . at hann vill eigi goþin g2fga. En þa leit sell Herasmus til himins, er þeir borþo hann oc mellte sva viþ gvþ: «To þv mer, drottinn minn Jesus Cristr oc miscvnna þion þinom, oc lat mik allar qua[la]r vel mega standasc, þvi at ord min fvsisc til þin oc fagnar af miscvnn þinne.» Enn þa er hann hafþi bon sinne loket, þa baþ Dioclecianus hann til sin at leiþa oc mellti sva: «Et mesta [m]vndo ver ha . . . . . . yfir . . . . þinna oc allt yfir . . . . . . þat er a þer er, ef þu hefþer [eig]i sva ouirþiliga svarat minom orþom vingiarnligom. Ny bvþ ec þer a nyia leic goll [oc] gimstena oc h[ogendi], ef þu vill gofgon ueta goþom orom.» Þa svaraþi sell Herasmus: «[Þess]er hluter aller er þu bvþr mer, ero herfiligir oc blecia andir manna oc drekia ondom þeira [i e]ilifan dauþa, enn ec em scrvdr herscrvþi drottins mins Jesv Cristz, oc mon ec fvr þvi vfir [st]iga seliga allar ognir þinar oc skøti diofoligrar uelar.» Þa bauþ konvngrenn at liosta [vondom] gvþs [pislar vott]. Oc þa er þeir bvsto hann sem þeir mattv mest h2g(gva), þa só hvergi a li[ca]m hans, oc [hvergi blicnaþi ne] roþnaþi hold hans. En þa er gvþ svndi slica dvrþ [ui]nar sins, þa toco at calla allir lyþir oc mellto: «[Sann]liga er mikill gvþ cristinna manna, [sa] er slica crapta g[efr] . . . . . . . . . . Dioclecianus oc sagþi: «Hvi séþ er ei[gi], eþa hvi sciliþ er eigi, at [Herasmus] hefir meþ ser mikinn matt fiolcvngi, era slict [u]ndarlict . . . . . . . . . . . . . . . . . . nni fiolkvngi, helldr gvþligr kraptr . . . . . . er trv . . . . . . . . . . . . gvþs alm[attigs er] let ser soma at berasc hingat [i h]eim til hialpar ollom [monnom] fra . . . . . . Marie meio(!), oc mon koma i ennda heims [at] doma of lifendr oc of dauþa, oc mon hann gøþi veta goþom monnom oc giallda il[la] hlvte ranglatom.» Þa uarþ akafliga reiþr kesarenn oc b2þ at slita hold hans [me]þ iarnkrocom oc sa brennosteini i sorinn loganda oc hella yfir hann allan biki . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . liga almatkan gvþ. Þa uarþ hrygr Dioclecianus konvngr oc mellti . . . . . . . . .lyþ: «Reiþasc monu oss goþ or almattig, ef eigi er sciot devþr(!) oc drepinn sia galldramaþr, er þ2 goþlastar.» Þa bauþ Dioclecianus at binnda hendr oc fotr a enom sęla Herasmo oc kasta honom i mvrquastouo, þar er engi maþr comi til hans.

Þa toc en selste Herasmus at biþiasc fyrir, es hann var bvrgþr i mvrkuastouo oc mellte sva: «Hevrþu drottinn Jesus Cristr, konvngr uerallda, upros liosens! þu settir himin oc iorþ af almette specþar þinnar; þu skilþir lios fra myrkrom oc lvstir allan heim af liose miscunnar þinnar; nu biþ ec þic, at þu lvsir mvrcr ór af scini birti þinnar, at eigi dyrkisc ouinir orir, helldr se allir, hve þv helpr þinom þionostomonnom.» Enn uiþ akall en(s) selsta Herasmus tok at scina lios himnescrar dvrþar of alla mvrquastouona solo biartara oc fvlgþi ilmr dvrligr hvnangi sotari. Enn þeir menn er vorþ helldo a mvrquastouonne toko at undrasc oc urþo hirsa uiþ þ[es]se stormerki. Þa kallaþi drottinn a uin sinn: «Ris up þu, sagþi hann, trur þion, þui at hevrþ er bon þin.» Þa fello bond af hondom hans oc fiotrar af fotom. Oc þa er en helgaste Hera[smus] scilþi astriki drottins viþ sic, þa toc hann at lova gvþ af ollom hvg oc mellte meþ mikl[om] fagnaþi: «Loua ec þic almattigr drottinn minn, i almette þrenningar þinnar, þui at þic [lo]ua mikilfengliga himnar oc himnescir craptar, iorþ oc sior oc 2ll scepna dyrk[ar] sinn scapara, oc þvi let ec eigi af (at) dyrka þic, drottinn minn, at þu ert dyrligr, sotr oc m[is]cvnnsamr of allar ueralldir verallda.» Þa com engell drottins til hans oc mellti sva: «Ris up oc fvlg mer!» Engillinn fvlgþi honom a braut af Asialandi oc allt til borgar beirar, er Lvcrina heitir, su stendr a Italia i Roma riki. Enn annan dag boþ Dioclecianus at leiþa Herasmom or mvrquastouonne oc ueta honom liflat. Enn þa er senndimenn kesarans como til mvrquastouonnar, þa uar allr umbuningr dvranna sva sem þeir hofþo um bviþ, enn þa uar sell Herasmus a [brau]to. Þa runno þeir at segia Diocleciano, enn hann uarþ hrvgr uiþ þat, er hann matti eigi quelia Herasmom.

Þa toc enn selste Herasmus at gora margar iarteinir i Lucrina borg: hann grod[di] siuka menn meþ eino orþi, gaf hann svn blinndom monnom, rac hann diofla fra oþom, enn reste d[au]þa menn til lifs. Anastasius er nef(n)dr gofogr maþr i Lvcrina borg, sonr hans andaþisc o[c] var fort lic hans til gravar. Enn helagr Herasmus gek a mot þeim, er meþ likit foro, [oc] spurþe, hvart þeir veri cristnir eþa heiþnir. Anastasius svaraþi: «Eigi ueit ec, hver trva er crist[inna] manna.» Sell Herasmus sagþi: «Ef þu uill trva a Jesum Crist son gvþs, þa mon risa til lifs sonr þinn.» «Egi(!) at eins mon ek trva, sagþi Anastasius, ef lifnar sonr minn, helldr oc allir vinir mi[nir].» Þa bauþ enn selste Herasmus at legia niþr lic ens dauþa, oc fell a kne oc retti h[en]dr til himins oc mellti: «Hevrþv, drottinn Jesus Cristr, bøn mina, þvi at þu comt i þenna heim a[t] hialpa svngom monnom oc leystir allt mankyn fra mette ouinar; þu reistir til lifs [La]zarum, þann er fiora daga hafþi licami i leþi legit; reistv up nu, drottinn, þenna dauþa mann, at allir viti, at engi er annarr gvþ a himni oc a iorþo.» Enn eptir bøn þe[ssa] reis up enn d2þi oc lifþi oc mellte: «Eingi er gvþ nema gvþ cristinna manna, þann boþa[r] enn selste Herasmus.» Þa toco trv allir lvþir, þeir er sa iartein þessa oc oro skirþir a[f enom] selsta Herasmo kallar oc konor, meirr enn fiogor hvndroþ manna. Oc fagnaþi enn [dyr]ligi Herasmus miscvnn drottins oc trv þeira manna oc mellte sua: «Þackir gori ec þer, drottinn Jesus Cristr, [þess] at þu kallar þessa menn til þinnar miscvnnar. Nu biþ ec, at þu uarþueitir þessa [til] enda, er þv hevir scirn uetta.» Þa mellte Herasmus viþ allan lvþ: «Hevriþ, sønir oc dótr, [hyg]giþ at boþorþom drottins vars Jesus Cristz, at er megiþ comasc til eilifs fagnaþar, þes er [drottinn] hevir fvrir buit sinom 3stmonnom.» Hvern dag snori hann en selste Herasmus m2rgom monnom fra heiþne oc let scvrþgoþ niþr briota enn kircior up reisa.

Probus er nefndr domanndi, sa er fvr var [settr] Lucrina borg af Maximiano kesara. Nv þa er hann sa megnasc cristinn dom i borg þeira, þa senndi hann rit Maximiano oc sagþi fra tiltekiom ens helga Herasmus. En er Maximianus hevrþi sogo þessa, þa senndi hann rit Probo domann[d]a, at hann førþi skiot Herasmum til fundar uiþ konunginn. Þa var tekinn enn dyrligi bvscop oc leidr [fyr] dømistol konungsens. «Ertu sva þrar maþr, sagþi konungrenn, at tv vill alla hlute at moti gora logom [orom]!» Enn sell Herasmus svaraþi øngo, helldr baþ hann drottin ser dvgnaþar. «Fyr hvi uilldo, enn uitl2[si sa]gþi konungrenn, eigi svara mali mino?» Enn selste Herasmus svaraþi: «Eigi fvrleit ec mal þin, oc eigi ottomc ek at svara þer, helldr baþ ek drottenn minn at hann gefe mer m3tt at stiga yfir [mo]tmeli oc meingorþir ouina minna!» «Hverr er sa drottenn þinn, er þv þickisc allt tr2st unndir ei[ga]?» «Hann sialfr, sagþi enn helgi Herasmus, gorþi himin oc iorþ oc alla scepno, oc sa enn sami Jesus Cristr gor[þi]sc maþr oss til hialpar, crosfestr oc d2þr, oc ręis up a þriþia degi; oc eigi at eins mon hann vei[ta] þęr metorþ oc auþheve, helldr beþi oc himnescan f2gnoþ.» Þa mellte reiþr Maximianus: «[V]era scal annat tvegia, at ver monem lvta crosfestom oc d2þom manni, eþa er scoloþ ella almattig goþin g2fga. Nu ef þu uill, vesall maþr, sagþi kesarenn, verþa samtengþr varre uinatto, þa mondv verþa dvrkvnna(!) goþonom veita.» Þa svaraþi dvrligr bvscop oc pislarv3tr drottins af mikilli stadfeste oc mellte: «Ef goþin ero sua mattog, sem þer þvckir, þa forom viþ oc dvrkom þ2, ef þess er uert.»

Þa uarþ glaþr Maximianus oc for meþ fagnaþi oc meþ miklo fiolmenne til hofs þess, es Þorr var blotaþr, i borg þeire er Firmitana heitir. Þar var licnesce Þors gort itarliga oc tolf alna hótt. I þeire borg voro honom hallnir .c. helgra daga; þar oro margir iþrottamenn oc margir songmenn. Enn þa er sell Herasmus com fvr þetta licneski, þa toc hann at retta henndr sinar til himins oc mellti: «Hevrþv almattigr drottinn, scapari himins oc iarþar! biþ ec, at þu minntir liknesci þetta af tilquamo þinnar styrkþar; brióttv niþr blot þetta, drottinn minn, es lifir oc rikir meþ gvþi feþr of allar alldir.» Enn uiþ bøn gvþs vinar fell licneski Þors oc hvarf allt; enn þar var eftir dreki ogorligr oc serþi marga heiþna menn. Þa tok ner allr lvþr at kalla eins mans mvnni: «Mikill er gvþ cristinna manna, sa er slican matt gefr þion sinom.» Þa oaþisc mioc Maximianus oc for meþ mikilli scemþ til hallar sinnar. Enn heilagr bvscop mellti viþ allan lvþ: «Ny megoþ er sia mott drottins mins Jesus Cristz, nv megoþ er sia oc gǫsco Þors, er er haueþ þionaþ. Litiþ er nv, hve mikill 2uirsmaþr(!) Þorr es. Hevriþ er nu þa, sevnir minir, mina aminning, oc snuiþsc oc goriþ iþron, oc latiþ skirasc i nafni foþor oc sonar oc heilags anda.» Þa truþi mestr hlvti borgar lvþs oc uar scirt otal manna af enom helgasta byscopi, oc foro allir meþ fagnaþi til sinna husa. Þa uarþ reiþr enn uersti keisare, er han spurþi þesse tiþinndi, oc sendi marga riþara sina vapnaþa at vega alla þa er þeir metti finna cristna menn. Þa oro h3gnir cristnir menn margir, oc do dyrliga fyr nafne Jesus Cristz, oc kolloþo allir aþr hognir vere: «Hevrþo, enn helge faþer Herasme! biþ þu fvr oss til drottins Jesus Cristz, þvi at fyr hans ǫst rettu uer glaþir halsa ora unndir uapn ouina uarra?» «Veriþ er stvrkir, svnir, sagþi enn dvrligi bvscop, þvi at sciot scoloþ er þa fagnaþi eignasc, es eigi scal enndi a verþa.» Enn þa er hognir voro gvþs pislaruattar, þa uar senn mikill fiolþi engla i lofsteno(!) þar vfir, oc fǫrþv þęr(!) andir þessa enna selo manna meþ allri dvrþ til eilifra fagnaþa. Þa fagnaþi enn dvrligi bvscop miscvnn drottins oc dvrþ vina sinna.

Þa b2þ Maximianus at taka enn sęla Herasmom oc fora hann i eirkvrtil gloanda . . . . . .» Þat høfir, sagþi inn omilldi keisari, at harþr licami mvqvisc af . . . . . . svaraþi sell Herasmus: «Hvart bvþr þv keisari at ek scv . . . . . . . . . . . . ek sagþi konungronn, at þu g2fgir . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . stir þria sveina i Babilon, at allir uiti, at tu ert almattigr dro[ttinn u]arr Jesus Cristr.» Þa uarp hann af ser gloanda kvrtle, enn hvergi sa bruna a haurundi hans. Þa toco allir at kalla hatt oc mellto: «Sannliga er mikill gvþ cristinna manna.» Keisarenn callaþi oc mellti a mot: «Þetta er eigi goþligr mǫtr, helldr [diofo]ligr kraptr.» Oc begar b2þ hann at uella i katli bik oc uiþsmior, oc þar i setia selan Herasmum, «[oc] scal blevta steinhiarta hans,» sagþi Maximianus. Þa toc at retta henndr sinar til himins enn se[le] byscop, er hann uar i uello þesse, oc baþ drottin ser miscunnar. Enn sua scylldi vin sinom bruþr mi[ll]dinnar, at hverge kenndi hann hita af vello þesse oc gek hell oc obrunninn or katlinom. Þa tok [tru] fiolþi heiþinna manna oc hafnaþi blotom. Þa bauþ ceisarenn at bvrgia enn dvrliga bvscop i [mvr]quastouo oc binnda a hals honom mikinn þvnga iarns. Enn a miþre nott skein lios mik[it] i myrqvastouona, oc com engill drottins oc mellte, at sell Herasmus scvldi nv risa oc honom a br[aut] fylgia. Þa foro þeir i Campaniam heraþ til borgar þeirar, er Formiana heitir. Þar uar enn h[el]gi Herasmus si2 daga oc kenndi ollom borgar lvþ trv retta. Þa callaþi drottinn af himni a enn helga vin sinn: «Heill oc sell, goþr þręll, hell oc sell, trvr vinr! com þu oc hvilsc i himnescri dvrþ, sv var þer fyrir bven fra uphaue heims.» Enn þa er enn selste maþr hevrþi þesse orþ drottens, þa let hann til himins. Þa sa hann himnesca dvrþ oc sveitir heilagra manna skina i allre dvrþ eilifs fagnaþar oc hevrþi sęla flocka heilagra engla sotliga songva. Þa tok af ǫllom hvg enn helgi Herasmus at gora þakir gvþi drotne oc mellte sva: «Dvrcanndi dvrca ec þic, groþari heimsens! þvi at þu letr þer soma at laþa mic sva miscunnsamliga til eilifrar selo; þu toþir mer, drottinn minn, oc hvgaþir mik. Dvrþ se þer, Cristr drottinn, of allar alldir.» Þa hof með himnescom krapti enn dvrligsti drottinn 3nd uinar sins, oc for enn selste bvscop Herasmus agetligr pislaruotr af heime þessom sex notom fvrir Columba messo. Nu gleþsc sia enn dyrligi meþ helgom monnom a himnescri dvrþ, þar er rikir varr drottinn Jesus Cristr meþ feþr oc helgom annda of allar alldir verallda.


HEIMSKRINGLA er et privat initiativ. Prosjektet mottar ikke noen form for offentlig støtte. Vi har kun utgifter og ingen faste inntekter. Kostnader til teknisk drift og utstyr bæres av privatpersoner. Alle økonomiske bidrag mottas derfor med stor takk. Ønsker du eller ditt foretak å støtte prosjektet økonomisk? Ta gjerne kontakt med oss, eller bruk vårt norske kontonummer 97105024499. Du kan også støtte oss via vårt Vipps-nummer 78431. For utenlandske bidrag bruk vårt IBAN-nummer NO6897105024499, med SWIFT-kode: DNBANOKK eller SEPA-kode: SKIANOBB. En kan også overføre penger til HEIMSKRINGLA via PayPal eller vippse via mobilen til 78431. Vi selger også fast annonseplass på venstre sidemeny til rimelig pris. Alle bidragsytere krediteres med navn for sine bidrag.