Remigius Saga

Fra heimskringla.no
Hopp til: navigasjon, søk
Har du husket å støtte opp om ditt favoritt kulturprosjekt? → Bli en Heimskringla-venn og gi et bidrag til Heimskringla.no.

Velg språk Norrønt Islandsk Norsk Dansk Svensk Færøysk
Denne teksten finnes på følgende språk ► Original.gif


Heilagra Manna Sögur


Remigius Saga
(Cd. 764a qv.)


C. R. UNGER

Christiania 1877


Her hefer Remig[ius] sog[u ins] helga byscups[1]

Þann tima er mikill luti Gallie eyddiz af illzku ok grimd þeira manna, er Vanndali ero kalladir, þat kallaz nu Francia, þa var i Remisborg a Fraclandi einn heilagr munkr, er Montanus het, ok hellt einsetumanna lifnat ok hattum. En (er) hann bat iafnan til guds firi fridi kristninnar, þa sa hann sik i svefni eitt sinn vera milli eingla flocka ok heilagra anda ok heyra id lofsamligzta vidmæli þeira, er þeir toludu um nidrbrot ok audn krisninnar i Gallia, ok þat med at þa mundi vera timi at miskunna þeim. Þa heyrdi hann ok rodd ofan af himni, er sva mællti: «Cilinia mun kvidug verda ok son fæda, þann er Remigius skal heita, ok mun ek fa honum þat folk i henndr, er ek vil at hialpiz.» Ok er guds madr Montanus hafdi heyrt rodd þersa med sva mikilli huggan milli otoluligra haska, leid synin fra honum, ok gerdi hann i kunnleika Cilinie gudligt firihe(i)t. En Cilinia þersi var eiginkona ins gofgazta mannz, er Emilius het; hafdi hon fætt honum .ii. sonu a æsku alldri, ok vard annarr þeira byscup, en annarr tok vid fodurle(i)f sinni ok atti byscup at syni, þann er Lupus het. En þau trudu (eigi) ordum Montanus munks, þviat þau voru bædi olldruþ ok hofdu firi longu af latid munadarlifnadi. Þa sagdi sæll Montanus til þeira: «Halldit þat firi m(ar)k, at þetta er guds mal, a(t) þa er sveinninn er vanndr af modurmiolk, þa mun hann rida augu mer miolkinni, ok mun ek taka syn.» Þetta mællti hann af þvi, at hann var adr blindr. Nu trudu þau hion um sidir gudligu firiheiti, ok vard Cilinia kvidug ok fæddi sidan svein, ok var kalladr Remigius. Ok er hann var fæddr a briosti, bra hann miolkinni a angu sins spamannz Montanus, ok gaf gudlig miskunn honum syn.


Elfenbeninnbinding av bok fra 9. århundrede:
Sankt Remigius' liv.
2. Þessi hinn helgi sveinn Remigius var uppfæddr af þersum virduligum fedginum, er hann tignaz miog af; var hann eigi at eins valdr, adr hann var fæddr, helldr adr hann væri byriadr, med þeim hætti, sem adr var flutt, at einn tima er Montanus munkr sofnadi sem lausligaz, var hann knudr upp .iii. ok bodit, at hann segdi Cilinie, med hversu myclum fagnadi hon mundi fæda. Nu þott hon trydi fastliga firisogninni, þa gerdi hon þo eyngum i kunnleika, fyrr en framkomit var, helldr hellt hon med ser fagnadi hans burdar, ok gladdiz iduliga, at hans sæt bernska birtiz bratt firi verdleika ukomins alldrs, ok sva sem hon kunni hann, adr hann var getinn, sva sa hon nu ok firi hans ukomna tima; þviat ung bernska synndi þat, sem hann fylidi sidan a laungum alldri.


3. Sidan var sæll Remigius settr i skola til nams, ok vard hann skiott virduligri at kunnattu sinum iamalldrum, þott meiri væri burdum. Lagdi hann a þat allan hug at sigra litinn alldr med gofugleik sidanna; en sidan hann geck unndir vigslur, þa sogdu þat allir firi sida sakir, at hann væri alroskinn prestr. Hvat nu ða, nema sva sem hann tok at þroskaz, sva tok hann ok at þroaz i hattum heilags sidferdis. Hversdagliga kalladi hann fiolda manna i bod sitt. En er hann hafdi tvau ar ok .xx., þa andaþiz Bannadius i Remisborg, ok var þetta ungmenni he(i)lagr Remigius med allra manna aheitum valdr til byscups, eda enn helldr dreginn til; ok er hann kostgiæfdi med mikilli kostgiæfi ok stadfesti mot at stannda akafligu kalli folcsins, syndiz almatkum gudi til at bennda ok opinbera, hvilika skilning hann hafdi a helgum Remigio, at þar sem hann kostgiæfdiz mot vilia lydsins, þa sa allir þeir (er) voru vid, at geisli kom ofan af himni yfir hofud honum, ok vard sva biart ollum megum hia honum, at margir hugdu, at solin hefdi fallid yfir hann. Var þa ok hofud hans smurt himneskliga med legi heilags vidsmiors. Tok þetta tilfelli allan ifa af folkinu, sva at honum tioadi ecki mot at mæla. Er hann nu gerr byscup ok stolsettr med allri virding. Nu er hann var med sva mikilli guds miskunn kosinn ok adr af lęrdum monnum valdr ok ulærdum, þordi hann eigi unndan færaz, helldr fiell hann skiott allr til iardar ok lægdi hofudit; tok sidan naudigr vid kennimannzskap ok hugsadi ser þat helldr þunga eda byrdi en valld eda vegsemd. Vard hann bædi bratt skapligr ok godfuss i þersu embætti, sem hann hefdi iafnliga firi verid, þar sem hann var nykominn til.


4. Đessi ungi madr Remigius, ordinn gaufugligr hirdir guds sauda, var med aurleika þionostumadr fatækra ok faudurlausra ok ekna, gerdi hann ok med hinni mestu ast ok litillæti godfysi likamans rækt brædra eda annarra tilkomandi manna. Aurr var hann i olmosugerdum, en iþinn i vokum, godfuss i bæn, i litillæti ollum lægri, hinn helgazti i ollu atferdi. Alldri fann uvinr allz mankyns þat med honum, at hann feingi bleckt med sinni flærd; syndi hann med skyrleika astarinnar hreinleik hugskozins en milldi sins godfusazta hiarta, syndi hann linleik i blidu malsins. Allt þat sem til eilifrar heilsu kom, þa fylldi hann eigi oframar i athofn gods verks en med mali heilagrar predicanar. Langt er at telia serhver daindi þeira godra luta, er hinn hæsti veitari himneskrar ambanar hefir hann med prisad, ok þvi munu ver fa luti tina, en lida um allan fioldann, at ver veitim eigi leidindi heyrandum; þviat sva ero morg agiæti hans kraftaverka, at ukiænska vars mals megi (eigi) upp telia eda i minni hallda, þviat fyrr lyktaz dagrinn ok hans lios, en bokina enndi.


5. Heilagr Remigius stundaþi miog at flya ræsni kraftanna, þess at þo mætti ei leynaz vizka gudligrar miskunnar med honum. Eitt sinn er hann hafdi naduligan ok leyniligan samsess med heimamonnum sinum ok hann gladdiz af skemtan vina sinna ok kunningia, þa flugu titlingar til hans uhræddir ok settuz i lofa honum ok lasu leifar af bordinu; gengu aþrir til svangir, en adrir flugu brott fullir; hogværdiz sva skiarleikr fuglanna firi verkum dygdanna. Þessi er sa Remigius, er fyrr var helgadr en byriadr, ok iafnan framdi, sidan hann kom or voggu, rettlætiss reglu gudligs sidferdis, ok þat odladiz hann ungr a iordu at sia, er af himni kom krisma smurning yfir hann; þessi er sa Remigius, er sina tungu liet eigi þeigia yfir riettletum firi guds sakir, ok ei ottadiz hann purpura konunganna i sinni predican, eigi virdi hann ok sva mykils tignina eda uptoku allra sinna aura, at hann lietti þvi helldr af at sa gudlig mꜳl. Þat profadi sa hinn grimmazti hofdingi Frankismanna Lodoveus enn fysti konungr, er til guds sneriz af hans predican, ok var af honum skirdr ok vard algiorr kristinn madr at firilatnum skurdgodum.


6. Þat barz a(t) eitt sinn, er heilagr Remigius for milli kirkna i syslu sina med hirdiligri ahyggiu, se(m) byscupa sidr er til, at vita ef nuckud flyttiz vanhyggiligar en skylldi i guds þionostu, ok er hann kom med þvilikri godvilld i þann bæ, er Palmatiatus heitir, þa bad nuckur blindr madr helgan Remigium ser olmosu, þviat þa tok hann enn at kveliaz af diofli þeim, er fyrr meirr hafdi hann ærdan. Heilagr Remigius tok þat rad, sem hann var vanr, fiell til bænar ok kalladi a gudligt fullting. Gafz sidan hinum blinnda brott tekin syn, ok rak fra honum uhreinan annda. Her matti sia oumrædilig dæmi drottinligrar miskunsemdar, er þrifolld lækning var veitt þeim, er olmosunnar einnar bad, er hann fæddi hinn fatæka, gaf honum syn ok leysti hann hertekinn af diofli.


7. Sva sem uvinr allz mannkynsins lætr alldri af at syna monnum meinsemismatt sinnar illzku, sva hafdi hann ok tendrat upp elld ok usla þenna tima ok brenndi Remisborg med hinni skiotaztu ogn ok audn, sva at ecki var eftir eins þridiungs borgarinnar nema kol ok faulski, en geisadi nu a þvi, sem eftir var obrunnid. Ok er þersi frett kom firi helgan Remigium, rennr hann sem einn usigranligr kappi sem skiotaz þar til, er borgin fiell ok eyddiz af elldinum. Ok er hann hafdi bediz firi, sneriz hann mot loganum, en elldrinn sem sekr ok ifirkominn lagdi þegar a flotta ok hrock unndan um þat hlid borgarinnar, sem opid var, ok sva ut af stadnum; sem borgarlydrinn vitnadi sidan, at þat vard ollum augliost, hversu guds madr Remigius fullr af hita[2] sannrar truar sigradi med sinum verdleik ok slocti grimd sva mikils vafellis ok uhamingiu.


8. Nuckur mær af borg þeiri, er Tolosa heitir, kyngofug var allt fra barnæsku af uhreinum anda hertekin; en med þvi at þau godfudu fedgin elskudu hana, þa fluttu þau hana i Romaborg til legs hins helga Petri postola med myclu fiolmenni ok margfalldri godvilld. Þar var firi einn guds þionn, sa er med fulltingi heilags doms postolans gerdi morg takn, ok þo matti hann ei hreinsa þersa mey med sinni bæn ne ureins anda eitr fra henni reka. Gaf hinn forni fiandi honum þau ansvor tilþrongdr firi akall gudligs nafns, at hann mundi firi eingis manz bæn ne bod ut ganga af sinu herbergi næma akall hins blezada guds þionostumanz Remigii. Sidan foru fedgin meyarinnar med aeggian þersa guds vinar ok vinmælum Heinregs Gauta konungs med hina siuku mey a fund Remigii byscups ok badu, at þau kendi hans kraft a hreinsan meyarinnar, þann sem þau lofudu adr forvis vordin at iattan uvinarins. Heilagr Remigius færdiz leingi undan ok sagdi þat umfram sinn verdleik at bidia þers; ok þott hann berdiz leingi mot, vard hann sigradr af bæn lydsins ok tarum fedgina meyarinnar. Baud Remigius byscup þa med vallzordi vapnadr helgum verdleik, at hinn vandi gestr gengi um þann sama munn ut, sem hann hafdi inn gengid, ok leysti sva Kriz ambatt. Var þat ok sva, at hann for ut af munni meyarinnar med mikilli spyu ok ferligum snyk. En at litilli stundu lidinni ok helgum Remigio brott fornum andadiz mærin mædd af myclum hita ok erfidi. Nu rann af nyu mikill mannfioldi til læknissins at bidia heilsu meyunni. Sæll Remigius asakar sig miog, kallaz helldr uhæfu framid hafa en heilsu veitt meyunni eda lækning, ok segiz sekr manndraps. For hann sidan aftr firi bæn folksins til kirkiu heilags Johannis, þar er likaminn lꜳ anndlaus, ok fiell nidr a kirkiugolfid a leg heilags guds manz med tarum til bænar, ok sva bad hann ok adra gera. Ok er heilagr Remigius hellti ut tararegni sinu, reisti hann upp ina aunnduþu mey til lifs, þa er hann hafdi adr grædda siuka. En hon tok þegar i hond Remigio ok ferr heim alheil til sins heimilis, ok megu ver þat eigi segia, hversu mikill fagnadargratr fedginum hennar vard af þersi iarteign, eda hversu mikid lof folksins fekkz firi þenna sigr. Sungu þa allir, þeir er sia nadu, gloria in excelsis deo. Ma þat ok hyggia, hversu audmiukliga sa mundi mega frelsa sitt folk fra hverium haska, er sva matti hinn dauda upp reisa til lifs, sem adr var flutt.


9. Nuckuru sidar bar sva til, at einn siukan mann skilldi skira, at krismi fannz eingi. Setti heilagr byscup Remigius þa tomar ampullur ifir alltari, en fiell sialfr til bænar; fylldi þa ok þegar ampullur himneskliga heilagum krisma.

Sva bar til einn tima, at sialfum konungi ok utoluligu folki med honum gafz firi bæn heilags Remigii byscups sva nogligr dryckr, at eingan sa þurd ꜳ, þa er allir voru vel halldnir ok drucknir.


10. Nuckurt sinn er heilagr Remigius for i syslu sina at neydsynium sinum, var hann bedinn af systrungu sinni, er Celsa het, at hann virdis at vitia hennar herbergiss. Hann veitti henni þetta ok kom til hennar huss, ok var heimoliga kvaddr af vinum ok kunningium. Þa kom at fru Celse[3] þionostumadr hennar einn ok taladi i eyra henni, at rædismadr hennar hefdi logat giorsamliga ollu vini, þvi sem innan bæar var. En er heilagr Remigius fann, at hon rodnadi vid, ok fretti, hvat þionostumadrinn hefdi sagt henni, ok er hon gerdi honum þat i kunnleika, vard hann gladr vid ok huggadi hana; sagdi sidan, sva at allir heyrdu, þeir er vid voru, bad hana annaz adra luti ok akta til veizlunnar, en hann liez villdu ganga i vingard hennar ok spacera. Ok sva gerdi hann, ok for þadan nuckud sva klokliga i vinkiallarann; spurdi sidan kialleramann, ef i einnihverri tunnu væri nuckud af vini. Hann benndi honum til, hvert þat var. Þa baud guds madr Remigius, at hann byrgdi hurdina ok geymdi þar til, er hann kiæmi til hans. Ok sva gerdi hann. Sidan lagdiz heilagr Remigius a kne ok badst firi miog leingi. En sva vox vinid, sem fram leid bænin, þar til er dundi nidr ok rann um golfid. Þetta unndraþiz þionninn hardla miog, er vid dyrnar stod, (ok) hratt upp hurdunni. Heilagr Remigius reis þa ok þegar upp af bæninni ok baud, at hann segdi aungum manni þetta, helldr at fru hans hefdi feingid annan veg, sva at hon mætti nogliga veita gestum sinum.


11. Meirr en .lxx. ara lifdi heilagr Remigius i byscupsdomi sinum, at þvi sem flutt er, ok skein lif hans allt þvilikum krauftum, sem talt var, ok odrum otaligum. Leid hann sva alldradr at sinni bæn hedan or bylgium heimsins ok for þa gladr ok gamall til þeirar hafnar, er hann hafdi leingi til girnt. En eftir andlat hans þa verda þo margar iarteignir vid groft hans, trudum monnum heilsugiafir, at sannliga segiz hann lifa at verdleikum þeim dæmum ok dygdum, sem hann skinn; ok þo pislarkvol lyktadi eigi lifi hans, þa hafdi hann þo til godfysi ok orugleik i hverigu mustari, sem hans heilagr domr er vardveittr, eda a hans herradom verdr heitid. Bidium þvi allir med einum hug, at firi þa hveria stunnd, er ver lifum her veralliga, faim ver syndalausn firi bæn heilags Remigii byscups med fulltingi lausnarans, þar med gefiz oss ok ollum her i heimi hogværir timar med farsæld ok fridi af þeim, er sinum rietlatum monnum hefir firi heitid eilifum fridi, at veitanda drotni varum, þeim er med fedr ok helgum annda lifir ok rikir um veralldir verallda.




Fotnoter:

  1. Overskriften meget utydelig.
  2. hitta Cd.
  3. Celle Cd.

HEIMSKRINGLA er et privat initiativ. Prosjektet mottar ikke noen form for offentlig støtte. Vi har kun utgifter og ingen faste inntekter. Kostnader til teknisk drift og utstyr bæres av privatpersoner. Alle økonomiske bidrag mottas derfor med stor takk. Ønsker du eller ditt foretak å støtte prosjektet økonomisk? Ta gjerne kontakt med oss, eller bruk vårt norske kontonummer 97105024499. Du kan også støtte oss via vårt Vipps-nummer 78431. For utenlandske bidrag bruk vårt IBAN-nummer NO6897105024499, med SWIFT-kode: DNBANOKK eller SEPA-kode: SKIANOBB. En kan også overføre penger til HEIMSKRINGLA via PayPal eller vippse via mobilen til 78431. Vi selger også fast annonseplass på venstre sidemeny til rimelig pris. Alle bidragsytere krediteres med navn for sine bidrag.