Forskjell mellom versjoner av «Sonatorrek»

Fra heimskringla.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m
 
(7 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 10: Linje 10:
 
|-
 
|-
 
! !!  !!  !!  !! [[Fil:Dansk.gif|32px|link=Sønnetabet (oversat af N. M. Petersen)]] !!  !!  
 
! !!  !!  !!  !! [[Fil:Dansk.gif|32px|link=Sønnetabet (oversat af N. M. Petersen)]] !!  !!  
 +
|-
 +
! !!  !!  !!  !! [[Fil:Dansk.gif|32px|link=Sønnetabet (JL)]] !!  !!
 +
|-
 +
! !!  !!  !!  !! [[Fil:Dansk.gif|32px|link=Sønnetabet (JVJ)]] !!  !!
 +
|-
 +
! !!  !!  !!  !! [[Fil:Dansk.gif|32px|link=Sønnetabet (Grundtvig)]] !!  !!
 
|-
 
|-
 
|}
 
|}
Linje 20: Linje 26:
  
  
−
<big>Egill Skallagímsson<br>'''Sonatorrek'''</big></center>
+
<big>Egill Skallagrímsson<br>'''Sonatorrek'''</big></center>
  
  
−
<blockquote>1.
+
[[Fil:Skallagrímsgarður 2.jpg|thumb|400px|''Egill Skallagrímsson reiðir lík Böðvars sonar síns til haugs Skallagríms'' (1963), en skulptur av den danske billedhugger Anne Marie Carl Nielsen. Skallagrímsgarður i Borgarnes på Island.]]
 +
<blockquote>
 +
1.  
 
<br>Mjök erum tregt
 
<br>Mjök erum tregt
 
<br>tungu at hrœra
 
<br>tungu at hrœra
Linje 32: Linje 40:
 
<br>né hógdrœgt
 
<br>né hógdrœgt
 
<br>ór hugar fylgsni.
 
<br>ór hugar fylgsni.
−
 
 
<br><br>2.
 
<br><br>2.
 
<br>Esa auðþeystr,
 
<br>Esa auðþeystr,
Linje 42: Linje 49:
 
<br>ár borinn
 
<br>ár borinn
 
<br>ór Jötunheimum,
 
<br>ór Jötunheimum,
−
 
 
<br><br>3.
 
<br><br>3.
 
<br>lastalauss
 
<br>lastalauss
Linje 52: Linje 58:
 
<br>náins niðr
 
<br>náins niðr
 
<br>fyr naustdurum.
 
<br>fyr naustdurum.
−
 
 
<br><br>4.
 
<br><br>4.
 
<br>Þvít ætt mín
 
<br>Þvít ætt mín
Linje 62: Linje 67:
 
<br>frænda hrørs
 
<br>frænda hrørs
 
<br>af fletjum niðr.
 
<br>af fletjum niðr.
−
 
 
<br><br>5.
 
<br><br>5.
 
<br>Þó munk mitt
 
<br>Þó munk mitt
Linje 72: Linje 76:
 
<br>mærðar timbr,
 
<br>mærðar timbr,
 
<br>máli laufgat.
 
<br>máli laufgat.
−
 
 
<br><br>6.
 
<br><br>6.
 
<br>Grimt vörumk hlið,
 
<br>Grimt vörumk hlið,
Linje 82: Linje 85:
 
<br>sonar skarð,
 
<br>sonar skarð,
 
<br>es sær mér vann.
 
<br>es sær mér vann.
−
 
 
<br><br>7.
 
<br><br>7.
 
<br>Mjök hefr Rán
 
<br>Mjök hefr Rán
Linje 92: Linje 94:
 
<br>snaran þátt
 
<br>snaran þátt
 
<br>af sjölfum mér.
 
<br>af sjölfum mér.
−
 
 
<br><br>8.
 
<br><br>8.
 
<br>Veizt ef sök
 
<br>Veizt ef sök
Linje 102: Linje 103:
 
<br>fórk ægis
 
<br>fórk ægis
 
<br>andvígr mani.
 
<br>andvígr mani.
−
 
 
<br><br>9.
 
<br><br>9.
 
<br>En ek ekki
 
<br>En ek ekki
Linje 112: Linje 112:
 
<br>gamals þegns
 
<br>gamals þegns
 
<br>gengileysi.
 
<br>gengileysi.
−
 
 
<br><br>10.
 
<br><br>10.
 
<br>Mik hefr marr
 
<br>Mik hefr marr
Linje 122: Linje 121:
 
<br>ættar skjöldr
 
<br>ættar skjöldr
 
<br>aflífi hvarf.
 
<br>aflífi hvarf.
−
 
 
<br><br>11.
 
<br><br>11.
 
<br>Veitk þat sjalfr,
 
<br>Veitk þat sjalfr,
Linje 132: Linje 130:
 
<br>unz Hergauts
 
<br>unz Hergauts
 
<br>hendr of tœki.
 
<br>hendr of tœki.
−
 
 
<br><br>12.
 
<br><br>12.
 
<br>Æ lét flest,
 
<br>Æ lét flest,
Linje 142: Linje 139:
 
<br>ok mitt afl
 
<br>ok mitt afl
 
<br>mest of studdi.
 
<br>mest of studdi.
−
 
 
<br><br>13.
 
<br><br>13.
 
<br>Opt kømr mér
 
<br>Opt kømr mér
Linje 152: Linje 148:
 
<br>nýsumk hins
 
<br>nýsumk hins
 
<br>ok hygg at því,
 
<br>ok hygg at því,
−
 
 
<br><br>14.
 
<br><br>14.
 
<br>hverr hugaðr
 
<br>hverr hugaðr
Linje 162: Linje 157:
 
<br>Verðk varfleygr,
 
<br>Verðk varfleygr,
 
<br>es vinir þverra.
 
<br>es vinir þverra.
−
 
 
<br><br>15.
 
<br><br>15.
 
<br>Mjök 's torfyndr,
 
<br>Mjök 's torfyndr,
Linje 172: Linje 166:
 
<br>bróður hrør
 
<br>bróður hrør
 
<br>við baugum selr.
 
<br>við baugum selr.
−
 
 
<br><br>16
 
<br><br>16
 
<br>Finnk þat opt,
 
<br>Finnk þat opt,
 
<br>es féar beiðir...
 
<br>es féar beiðir...
−
 
 
<br><br>17.
 
<br><br>17.
 
<br>Þat 's ok mælt,
 
<br>Þat 's ok mælt,
Linje 186: Linje 178:
 
<br>borinn maðr
 
<br>borinn maðr
 
<br>í bróður stað.
 
<br>í bróður stað.
−
 
 
<br><br>18.
 
<br><br>18.
 
<br>Erumka þekt
 
<br>Erumka þekt
Linje 196: Linje 187:
 
<br>kvánar sunr,
 
<br>kvánar sunr,
 
<br>kynnis leita.
 
<br>kynnis leita.
−
 
 
<br><br>19.
 
<br><br>19.
 
<br>En mér fens
 
<br>En mér fens
Linje 206: Linje 196:
 
<br>rýnnis reið,
 
<br>rýnnis reið,
 
<br>réttri halda,
 
<br>réttri halda,
−
 
 
<br><br>20.
 
<br><br>20.
 
<br>Síts sun minn
 
<br>Síts sun minn
Linje 216: Linje 205:
 
<br>vamma vanr
 
<br>vamma vanr
 
<br>við námæli.
 
<br>við námæli.
−
 
 
<br><br>21.
 
<br><br>21.
 
<br>Þat mank enn,
 
<br>Þat mank enn,
Linje 226: Linje 214:
 
<br>ok kynvið
 
<br>ok kynvið
 
<br>kvánar minnar.
 
<br>kvánar minnar.
−
 
 
<br><br>22.
 
<br><br>22.
 
<br>Áttak gótt
 
<br>Áttak gótt
Linje 236: Linje 223:
 
<br>sigrhöfundr,
 
<br>sigrhöfundr,
 
<br>of sleit við mik.
 
<br>of sleit við mik.
−
 
 
<br><br>23.
 
<br><br>23.
 
<br>Blœtka því
 
<br>Blœtka því
Linje 246: Linje 232:
 
<br>bölva bœtr,
 
<br>bölva bœtr,
 
<br>es hit betra telk.
 
<br>es hit betra telk.
−
 
 
<br><br>24.
 
<br><br>24.
 
<br>Göfumk íþrótt
 
<br>Göfumk íþrótt
Linje 256: Linje 241:
 
<br>vísa fjandr
 
<br>vísa fjandr
 
<br>af vélöndum.
 
<br>af vélöndum.
−
 
 
<br><br>25.
 
<br><br>25.
 
<br>Erum torvelt.
 
<br>Erum torvelt.
Linje 265: Linje 249:
 
<br>góðum vilja
 
<br>góðum vilja
 
<br>ok ó-hryggr
 
<br>ok ó-hryggr
−
<br>heljar bíða.</blockquote>
+
<br>heljar bíða.
 +
</blockquote>
  
  
 
<div class="toccolours">'''Egil Skallagrimsson''' (norrænt Egill Skalla-Grímsson, ca. 910-ca. 990, islandsk høvding og skald, fra Borg i Borgarfjord. Om hans liv er fortalt i [[Egils saga Skalla-Grímssonar|Egils saga]] (nyisl. Egla), en av de største og mest fengslede av de islandsle ættesagaer. Sagaen foregår for en stor del i Norge; Egils bestefar Kveldulv og hans far Skallagrim kom i strid med Harald Hårfagre, som lot drepe Kveldulvs andre sønn Torolv. Kveldulv-ættens strid med norske konger er den røde tråd i sagaen. Egil Skallagrimsson stod mot Eirik Blodøks på Gulating, diktet etterpå nidvers og reiste nidstang mot ham på Herdlavær. Siden, da Eirik hadde rømt til England og satt som konge i Jórvik (York), kom Egil i hans makt, og for å fri seg diktet han en dråpa, [[Höfuðlausn]] (hodeløsning), til Eiriks ære, ifølge sagaen på én natt. Kvadet er holdt i alminnelige ordelag, men er formelt et mesterstykke, det eldste skaldekvad vi har med enderim. Egils saga tegner Egil som en voldsom og ubøyelig karakter med vikingenes lidenskap for gull og kamp.
 
<div class="toccolours">'''Egil Skallagrimsson''' (norrænt Egill Skalla-Grímsson, ca. 910-ca. 990, islandsk høvding og skald, fra Borg i Borgarfjord. Om hans liv er fortalt i [[Egils saga Skalla-Grímssonar|Egils saga]] (nyisl. Egla), en av de største og mest fengslede av de islandsle ættesagaer. Sagaen foregår for en stor del i Norge; Egils bestefar Kveldulv og hans far Skallagrim kom i strid med Harald Hårfagre, som lot drepe Kveldulvs andre sønn Torolv. Kveldulv-ættens strid med norske konger er den røde tråd i sagaen. Egil Skallagrimsson stod mot Eirik Blodøks på Gulating, diktet etterpå nidvers og reiste nidstang mot ham på Herdlavær. Siden, da Eirik hadde rømt til England og satt som konge i Jórvik (York), kom Egil i hans makt, og for å fri seg diktet han en dråpa, [[Höfuðlausn]] (hodeløsning), til Eiriks ære, ifølge sagaen på én natt. Kvadet er holdt i alminnelige ordelag, men er formelt et mesterstykke, det eldste skaldekvad vi har med enderim. Egils saga tegner Egil som en voldsom og ubøyelig karakter med vikingenes lidenskap for gull og kamp.
  
−
En mer menneskelig Egil møter vi i hans diktning; Sonatorrek (Sønnetapet) er diktet til minne om to sønner han hadde mistet, og [[Arinbjarnarkviða]] til ære for vennen Arinbjørn herse, som reddet ham i York. Sonatorrek er vel det mest gripende skaldekvad vi har, med sin billedskapende fantasi finner Egil sterkt uttrykk for sorgen; hans dypt religiøse sinn takker likevel til slutt Odin for skaldegaven, som gir trøst. Sagaen siterer 60 løse vers som skal være av Egil, ikke alle kan være ekte. -
+
En mer menneskelig Egil møter vi i hans diktning; Sonatorrek (Sønnetapet) er diktet til minne om to sønner han hadde mistet, og [[Arinbjarnarkviða_(B1)|Arinbjarnarkviða]] til ære for vennen Arinbjørn herse, som reddet ham i York. Sonatorrek er vel det mest gripende skaldekvad vi har, med sin billedskapende fantasi finner Egil sterkt uttrykk for sorgen; hans dypt religiøse sinn takker likevel til slutt Odin for skaldegaven, som gir trøst. Sagaen siterer 60 løse vers som skal være av Egil, ikke alle kan være ekte. -
  
 
Litt.: Hallvard Lie: Jorvikferden (Edda, 1946); Egils saga og diktene finnes oversatt blant annet av Hallvard Lie i Islandske ættesagaer (bd. 1, 1951, ny separat utg. 1970) og av Leiv Heggestad i Den norrøne litteraturen (bd. 3, 1962). AH/PSA.
 
Litt.: Hallvard Lie: Jorvikferden (Edda, 1946); Egils saga og diktene finnes oversatt blant annet av Hallvard Lie i Islandske ættesagaer (bd. 1, 1951, ny separat utg. 1970) og av Leiv Heggestad i Den norrøne litteraturen (bd. 3, 1962). AH/PSA.

Nåværende revisjon fra 15. okt. 2022 kl. 15:32

Velg språk Norrønt Islandsk Norsk Dansk Svensk Færøysk
Denne teksten finnes på følgende språk ► Original.gif Dansk.gif Svensk.gif
Original.gif Dansk.gif
Dansk.gif
Dansk.gif
Dansk.gif
Dansk.gif
Dansk.gif


Carmina Scaldica


Udvalg af norske og islandske skjaldekvad ved Finnur Jónsson
G.E.C. Gads Forlag - København 1929


Egill Skallagrímsson
Sonatorrek


Egill Skallagrímsson reiðir lík Böðvars sonar síns til haugs Skallagríms (1963), en skulptur av den danske billedhugger Anne Marie Carl Nielsen. Skallagrímsgarður i Borgarnes på Island.

1.
Mjök erum tregt
tungu at hrœra
með loptvétt
ljóðpundara,
esat vænligt
of Viðurs þýfi,
né hógdrœgt
ór hugar fylgsni.

2.
Esa auðþeystr,
þvít ekki veldr
höfugligr,
ór hyggju stað
fagnafundr
Friggjar niðja,
ár borinn
ór Jötunheimum,

3.
lastalauss
es lifnaði
"á Nokkvers
nökkva" Bragi.
Jötuns hals
undir þjóta
náins niðr
fyr naustdurum.

4.
Þvít ætt mín
á enda stendr,
hreggbarnir
sem hlynir marka.
Esa karskr maðr,
sás köggla berr
frænda hrørs
af fletjum niðr.

5.
Þó munk mitt
ok móður hrør
föður fall
fyrst of telja.
Þat berk út
ór orðhofi
mærðar timbr,
máli laufgat.

6.
Grimt vörumk hlið,
þats hrönn of braut
föður míns
á frændgarði.
Veitk ófult
ok opit standa
sonar skarð,
es sær mér vann.

7.
Mjök hefr Rán
of rysktan mik,
emk ofsnauðr
at ástvinum.
Sleit marr bönd
minnar ættar,
snaran þátt
af sjölfum mér.

8.
Veizt ef sök
sverði rækak,
vas ölsmið
allra tíma,
hroða vábrœðr,
ef viða mættak,
fórk ægis
andvígr mani.

9.
En ek ekki
eiga þóttumk
sakar afl
við sonar bana.
Alþjóðu
fyr augum verðr
gamals þegns
gengileysi.

10.
Mik hefr marr
miklu ræntan,
grimt es fall
frænda at telja,
síðan's minn
á munvega
ættar skjöldr
aflífi hvarf.

11.
Veitk þat sjalfr,
í syni mínum
vasa ills þegns
efni vaxit,
ef randviðr
røskvask næði,
unz Hergauts
hendr of tœki.

12.
Æ lét flest,
þats faðir mælti,
þótt öll þjóð
annat segði;
mér upp helt
of herbergi
ok mitt afl
mest of studdi.

13.
Opt kømr mér
mána brúðar
í byrvind
brœðraleysi.
Hyggjumk umb,
es hildr þróask,
nýsumk hins
ok hygg at því,

14.
hverr hugaðr
á hlið standimk
annarr þegn
við óðræði.
Þarfk þess opt
við þrágörum.
Verðk varfleygr,
es vinir þverra.

15.
Mjök 's torfyndr,
sás trúa knegim
of alþjóð
"elgjar galga",
þvít niflgóðr
niðja steypir
bróður hrør
við baugum selr.

16
Finnk þat opt,
es féar beiðir...

17.
Þat 's ok mælt,
at mangi getr
sonar iðgjöld,
nema sjalfr ali,
né þann enn,
es öðrum sé
borinn maðr
í bróður stað.

18.
Erumka þekt
þjóða sinni,
þótt sér hverr
sátt of haldi.
Burr 's býskeyðs
í bœ kominn,
kvánar sunr,
kynnis leita.

19.
En mér fens
í föstum þokk
hrosta höfundr
á hendi stendr.
Máka upp
í "aroar" grímu,
rýnnis reið,
réttri halda,

20.
Síts sun minn
sóttar brími
heiptugligr
ór heimi nam,
þann's ek veit,
at varnaði
vamma vanr
við námæli.

21.
Þat mank enn,
es upp of hóf
í goðheim
Gauta spjalli
ættar ask,
þann's óx af mér,
ok kynvið
kvánar minnar.

22.
Áttak gótt
við geirs dróttin,
gerðumk tryggr
at trúa hánum,
áðr vinan
vagna rúni,
sigrhöfundr,
of sleit við mik.

23.
Blœtka því
bróður Vílis,
goðjaðar,
at gjarn séak,
þó hefr Míms vinr
mér of fengnar
bölva bœtr,
es hit betra telk.

24.
Göfumk íþrótt
Ulfs of bági,
vígi vanr,
vammi firða,
ok þat geð,
es gerðak mér
vísa fjandr
af vélöndum.

25.
Erum torvelt.
Tveggja bága
njörva nipt
á nesi stendr.
Skalk þó glaðr
góðum vilja
ok ó-hryggr
heljar bíða.


Egil Skallagrimsson (norrænt Egill Skalla-Grímsson, ca. 910-ca. 990, islandsk høvding og skald, fra Borg i Borgarfjord. Om hans liv er fortalt i Egils saga (nyisl. Egla), en av de største og mest fengslede av de islandsle ættesagaer. Sagaen foregår for en stor del i Norge; Egils bestefar Kveldulv og hans far Skallagrim kom i strid med Harald Hårfagre, som lot drepe Kveldulvs andre sønn Torolv. Kveldulv-ættens strid med norske konger er den røde tråd i sagaen. Egil Skallagrimsson stod mot Eirik Blodøks på Gulating, diktet etterpå nidvers og reiste nidstang mot ham på Herdlavær. Siden, da Eirik hadde rømt til England og satt som konge i Jórvik (York), kom Egil i hans makt, og for å fri seg diktet han en dråpa, Höfuðlausn (hodeløsning), til Eiriks ære, ifølge sagaen på én natt. Kvadet er holdt i alminnelige ordelag, men er formelt et mesterstykke, det eldste skaldekvad vi har med enderim. Egils saga tegner Egil som en voldsom og ubøyelig karakter med vikingenes lidenskap for gull og kamp.

En mer menneskelig Egil møter vi i hans diktning; Sonatorrek (Sønnetapet) er diktet til minne om to sønner han hadde mistet, og Arinbjarnarkviða til ære for vennen Arinbjørn herse, som reddet ham i York. Sonatorrek er vel det mest gripende skaldekvad vi har, med sin billedskapende fantasi finner Egil sterkt uttrykk for sorgen; hans dypt religiøse sinn takker likevel til slutt Odin for skaldegaven, som gir trøst. Sagaen siterer 60 løse vers som skal være av Egil, ikke alle kan være ekte. -

Litt.: Hallvard Lie: Jorvikferden (Edda, 1946); Egils saga og diktene finnes oversatt blant annet av Hallvard Lie i Islandske ættesagaer (bd. 1, 1951, ny separat utg. 1970) og av Leiv Heggestad i Den norrøne litteraturen (bd. 3, 1962). AH/PSA.

Kildetekst: SNL
Hentet fra «http://heimskringla.no/index.php?title=Sonatorrek&oldid=66758»