Forskjell mellom versjoner av «Forside»

Fra heimskringla.no
Hopp til navigering Hopp til søk
 
(705 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
 
{| class="toccolours" border="0" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse"
 
{| class="toccolours" border="0" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse"
 
|- style="background-color:#fefdfd"  align="left" valign="top"
 
|- style="background-color:#fefdfd"  align="left" valign="top"
! [[Fil:Facebook_2.png|24px|link=http://www.facebook.com/heimskringla]] '''Besøg os på facebook''' &nbsp;&nbsp; [[Fil:Twitter.png|24px|link=http://twitter.com/heimskringlano]] '''Følg os på twitter''' &nbsp;&nbsp; [[Fil:Logo 3.png|28px|link=[[Bli en Heimskringla-venn]]]]&nbsp;&nbsp; <FONT COLOR=black>Har du husket å støtte opp om ditt favoritt kulturprosjekt? Gi et bidrag og</FONT> <FONT COLOR=#045FB4>&#8594; [[Bli en Heimskringla-venn]] </FONT>!!  !! !! !! !! !!valign="top" width="5%" |  
+
! [[Fil:Facebook_2.png|24px|link=http://www.facebook.com/heimskringla]] '''Følg os på Facebook''' &nbsp;&nbsp; [[Fil:Logo 3.png|28px|link=[[Bli en Heimskringla-venn]]]]&nbsp;&nbsp; <FONT COLOR=black>Har du husket å støtte opp om ditt favoritt kulturprosjekt? Gi et bidrag og</FONT> <FONT COLOR=#045FB4>&#8594; [[Bli en Heimskringla-venn]] </FONT>!!  !! !! !! !! !!valign="top" width="5%" |  
 
[[Fil:Dansk.gif|32px|link=Forside]]  
 
[[Fil:Dansk.gif|32px|link=Forside]]  
 
!!align="center" valign="top" width="5%"|  
 
!!align="center" valign="top" width="5%"|  
Linje 16: Linje 16:
  
 
<center><font face="Optima">
 
<center><font face="Optima">
'''<big><FONT COLOR=darkblue>HEIMSKRINGLA''' er den største samling af norrøne og nordiske kildetekster på nettet – p.t. omkring 7900 titler.</FONT COLOR=darkblue></big>
+
'''<big><FONT COLOR=darkblue>HEIMSKRINGLA''' er den største samling af norrøne og nordiske kildetekster på nettet – p.t. omkring 9000 titler.</FONT COLOR=darkblue></big>
  
 
'''<big><FONT COLOR=darkblue>HEIMSKRINGLA''' består primært af eddatekster, sagaer og kvad, sekundært af baggrundsmateriale og kilder til samisk, finsk og grønlandsk kultur.</FONT COLOR=darkblue></big>  
 
'''<big><FONT COLOR=darkblue>HEIMSKRINGLA''' består primært af eddatekster, sagaer og kvad, sekundært af baggrundsmateriale og kilder til samisk, finsk og grønlandsk kultur.</FONT COLOR=darkblue></big>  
Linje 29: Linje 29:
  
  
[[Fil:Møllers Edda Cover.jpg|left|164px|link=Heimskringla Reprint]]
+
[[Fil:Källskrifter till Lapparnas mytologi- Cover.jpg|164px|left|link=Heimskringla Reprint]]
  
[[Fil:OH Edda cover.jpg|left|164px|link=Heimskringla Reprint]]
+
[[Fil:Nordisk Åndsliv Cover.png|164px|link=Heimskringla Reprint]]
  
[[Fil:Völuspá Cover.jpg|164px|left|link=Heimskringla Reprint]]
+
[[Fil:Beda cover.jpg|left|164px|link=Heimskringla Reprint]]
  
[[Fil:Hjorts Edda cover.png|164px|link=Heimskringla Reprint]]
+
[[Fil:Widukind cover.png|left|164px|link=Heimskringla Reprint]]
  
[[Fil:Sandvigs Edda cover.jpg|164px|link=Heimskringla Reprint]]
+
[[Fil:Ansgars liv - cover.jpg|left|164px|link=Heimskringla Reprint]]
  
[[Fil:FWHs Edda Cover.png|164px|link=Heimskringla Reprint]]
+
[[Fil:Grågås Cover.jpg|164px|link=Heimskringla Reprint]]
  
[[Fil:Gjessing Edda Cover.jpg|164px|link=Heimskringla Reprint]]
+
[[Fil:Island i fristatstiden cover.png|164px|link=Heimskringla Reprint]]
  
 
|-
 
|-
Linje 51: Linje 51:
  
  
[[Fil:Grønlandsk maske 01.jpeg|left|190px]]
+
:[[Fil:Beowulf (Henrik Rytter).jpg|left|180px]]
:::::::::::<big><big><FONT COLOR=darkblue>'''[[Grønlandsk religion og mytologi]]'''</big></big><br> '''''Ny Temaside'''''<br>
+
::::::::::<big><big><FONT COLOR=darkblue>'''[[Beowulf og striden um Finnsborg]]'''</big></big><br>Af ''Henrik Rytter'', 1921<br><br>Henrik Rytters ''Beowulf og striden um Finnsborg'' er den første fuldstændige norske oversættelse af det oldengelske heltekvad ''Beowulf''. Rytter gendigtede værket på nynorsk og søgte at bevare både dets allittererende versform og arkaiske tone. Samtidig stræbte han efter at gengive originalens rytme og episke kraft og lagde sig tæt op ad forlæggets form og billedsprog. Oversættelsen er præget af et bevidst nordisk og historisk sprog, der skulle bringe kvadet tættere på den fælles nordiske kulturarv. Rytters version er et vigtigt bidrag til formidlingen af middelalderens heltedigtning på moderne norsk.<br><br>Dette er '''Heimkringlas''' femte version af digtet om Beowulf.</FONT COLOR=darkblue>
 
 
:::::::::::''Grønlandsk religion og mytologi'' er en del af ''Inuitisk religion og mytologi'', der er en fællesbetegnelse for de arktiske folks religiøse forestillinger. Inuitterne har haft en rig fortælletradition af myter og sagn. Disse blev fortalt og genfortalt gennem generationer og mange af dem går meget langt tilbage i tid. I 1800- og 1900-tallet blev mange myter og sagn indsamlet og nedskrevet af blandt andre ''Hinrich Rink, Gustav Holm, William Thalbitzer'' og ''Knud Rasmussen''.<br>  
 
:::::::::::Fremtrædende træk i inuitisk religion er: animisme (alt i naturen er besjælet), shamanisme (troen på åndemanere, shamaner med særlige evner), brugen af magi (fx amuletter og tryllesange), ritualer (fx i forbindelse med jagt) og betydningen af taburegler.
 
 
 
  
  
Linje 64: Linje 60:
  
  
[[Fil:Samerne cover.jpg|200px|left|link=Samernes gamle religion]]  
+
:[[Fil:Islandske Bispesagaer cover.jpg|left|200px|link=Heimskringla Reprint]]  
:::::::::::<FONT COLOR=darkblue><big><big>'''Samernes gamle religion'''</big></big><br>Af ''Carsten Lyngdrup Madsen'', 2024<br>
+
:::::::::::<FONT COLOR=darkblue><big><big>[[Heimskringla Reprint| '''Islandske bispesagaer''']]</big></big><br>Av ''Knut Rage'', 2026<br>
  
::::::::::: '''Samernes gamle religion''' giver i ni tematiske kapitler et bredt indblik i de forskellige sider af samernes førkristne religion, som den er beskrevet i de ældste kilder og fortolket af den nyeste forskning. – Samernes liv og tænkning var i høj grad præget af naturen. Religionen var animistisk. Ikke blot planter og dyr var levende, men bjerge, søer, klipper og andre dele af naturen var befolkede af ånder og naturmagter. Naturen var hellig. Samerne havde ikke behov for templer eller gudehuse, de fandt deres helligsteder og kultpladser i naturen. Man havde ikke præster, men benyttede en shaman, som havde særlige evner til at skabe forbindelse mellem mennesker, guder, naturånder og forfædre.<br>
+
:::::::::::'''De islandske bispesagaene''' har på mange vis levd et stille liv i skyggen av Snorres kongesagaer, Flatøybok og ættesagaene. I denne boken er noen av de mest sentrale bispesagaer samlet i kronologisk orden. Samtidig som de gir et godt og troverdig bilde av de første århundrene med kristendom i Norden, står de ofte ikke tilbake for hverken Snorres kongesagaer eller de islandske ættesagaene når det gjelder strid og dramatiske hendelser.<br>'''Knut Rage''' (f. 1952): norsk forfatter og lokalhistoriker. Rage har skrevet og oversatt en rekke bøker og artikler om historiske emner med fokus på middelalder og den norrøne arven. Noen av sagaene i denne samlingen er ikke tidligere oversatt til norsk.<br><br>Bestil bogen her '''[[Heimskringla Reprint]]'''.</FONT COLOR=darkblue>
:::::::::::'''Bestil bogen her:''' [[Fil:Bestillingsknap blue.jpg|30px|link=https://www.saxo.com/dk/samernes-gamle-religion_bog_9788791668678]]</FONT COLOR=darkblue>
 
  
 
|-
 
|-
Linje 77: Linje 72:
  
  
* [[Myter og sagn fra Grønland – III (KR)|Myter og sagn fra Grønland III – Elleve tekster om inuitisk livsanskuelse]] (dansk; ''Knud Rasmussen'', 1925)
+
* [[Det norske Folks Historie bind 5 - Haralds første Krigstog mod Danmark]] (norsk; ''Peter Andreas Munch'', 1857)  
* [[Myter og sagn fra Grønland – II (KR) – Síngajiks Slægtssaga|Myter og sagn fra Grønland II – Síngajiks Slægtssaga]] (dansk; ''Knud Rasmussen'', 1924)
+
* [[Kvinnelige  makter - Sjavn: Kjærlighetens mystiske gudinne]] (norsk; ''Knut Rage'' 2026)
* [[Myter og sagn fra Grønland – II (KR) – Sâlik, som mødte sin Navnesjæl | Myter og sagn fra Grønland II – Sâlik, som mødte sin Navnesjæl]] (dansk; ''Knud Rasmussen'', 1924)
+
* [[Det norske Folks Historie bind 5 - Haralds krigerske Forhold til Danmark]] (norsk; ''Peter Andreas Munch'', 1857)  
* [[Myter og sagn fra Grønland – II (KR) – Storfangeren Qátârssúnguaq og hans Møde med de røde Hvalrosser og Kæmpebjørnen | Myter og sagn fra Grønland II – Storfangeren Qátârssúnguaq. . .]] (dansk; ''Knud Rasmussen'', 1924)
+
* [[Det norske Folks Historie bind 5 - Haralds Forhold til Skatlandene og Island]] (norsk; ''Peter Andreas Munch'', 1857)
* [[Myter og sagn fra Grønland – II (KR) – Púkitsulik, Hollænderen | Myter og sagn fra Grønland II – Púkitsulik, Hollænderen]] (dansk; ''Knud Rasmussen'', 1924)
+
* [[Det norske Folks Historie bind 5 - Kirkelige Anliggender. Haralds Forhold til den bremiske Erkestol. Anlægget af Kjøbstaden Oslo, og Oprettelsen af St. Hallvards Helligdom]] (norsk; ''Peter Andreas Munch'', 1857)  
* [[Myter og sagn fra Grønland – II (KR) – Kamitdlãnguaq eller Lille Barfod | Myter og sagn fra Grønland II – Kamitdlãnguaq eller Lille Barfod]] (dansk; ''Knud Rasmussen'', 1924)
+
* [[Om götarnas alfabet‎]] (svensk; ''Olaus Magnus'', 1555 / 2010)  
* [[Myter og sagn fra Grønland – II (KR) – Qujâvârssuk | Myter og sagn fra Grønland II – Qujâvârssuk]] (dansk; ''Knud Rasmussen'', 1924)
+
* [[Om åskvädrens betydelse i hvarje särskild månad‎‎]] (svensk; ''Olaus Magnus'', 1555 / 2010)  
* [[Sankt Vitus’ saga]] (dansk; ''Jesper Lauridsen'', 2024)
+
* [[Om runstafvar‎‎]] (svensk; ''Olaus Magnus'', 1555 / 2010)  
* [[Myter og sagn fra Grønland – II (KR) – Âtârssuaq, der hævnedes af sin Søn, den store Svømmer | Myter og sagn fra Grønland II – Âtârssuaq, der hævnedes af sin Søn. . .]] (dansk; ''Knud Rasmussen'', 1924)
+
* [[Om tidmätare medelst skuggor‎]] (svensk; ''Olaus Magnus'', 1555 / 2010)  
* [[Myter og sagn fra Grønland – II (KR) – Isigâligârssik | Myter og sagn fra Grønland II – Isigâligârssik]] (dansk; ''Knud Rasmussen'', 1924)
+
* [[Om ur‎]] (svensk; ''Olaus Magnus'', 1555 / 2010)
* [[Myter og sagn fra Grønland – II (KR) – Den uovervindelige Qâgssuk | Myter og sagn fra Grønland II – Den uovervindelige Qâgssuk]] (dansk; ''Knud Rasmussen'', 1924)
+
* [[Om minnesstenar öfver två bröder]] (svensk; ''Olaus Magnus'', 1555 / 2010)
* [[Páll fangi]] (færøysk; ''Andrias Christian Evensen'', 1911)  
+
* [[Om grafstenar‎]] (svensk; ''Olaus Magnus'', 1555 / 2010)
* [[Myter og sagn fra Grønland – II (KR) – Manutôq, hvis Døtre drev til Akilineq paa en Isflage | Myter og sagn fra Grønland II – Manutôq, hvis Døtre drev til Akilineq paa en Isflage]] (dansk; ''Knud Rasmussen'', 1924)
+
* [[Om Götars bautastenar och runstenar]] (svensk; ''Olaus Magnus'', 1555 / 2010)
* [[Myter og sagn fra Grønland – II (KR) – Gamle Qátsâq med Lemming-Amuletten | Myter og sagn fra Grønland II – Gamle Qátsâq med Lemming-Amuletten]] (dansk; ''Knud Rasmussen'', 1924)
+
* [[Om isredskap‎]] (svensk; ''Olaus Magnus'', 1555 / 2010)
* [[Myter og sagn fra Grønland – II (KR) – Fader og Søn fra de yderste Øer | Myter og sagn fra Grønland II – Fader og Søn fra de yderste Øer]] (dansk; ''Knud Rasmussen'', 1924)
+
* [[Om isfärder mellan råkar‎]] (svensk; ''Olaus Magnus'', 1555 / 2010)
* [[Myter og sagn fra Grønland – II (KR) – Angangujuk | Myter og sagn fra Grønland II – Angangujuk]] (dansk; ''Knud Rasmussen'', 1924)
+
* [[Om härbärgen på isen för resande‎]] (svensk; ''Olaus Magnus'', 1555 / 2010)
* [[Myter og sagn fra Grønland – II (KR) – Igdluvigaq, der manglede den ene Side | Myter og sagn fra Grønland II – Igdluvigaq, der manglede den ene Side]] (dansk; ''Knud Rasmussen'', 1924)
+
* [[Om kapplöpning mellan män på isen‎]] (svensk; ''Olaus Magnus'', 1555 / 2010)
* [[Myter og sagn fra Grønland – II (KR) – Iliarssúnguit, (de smaa forældreløse) | Myter og sagn fra Grønland II – Iliarssúnguit, (de smaa forældreløse)]] (dansk; ''Knud Rasmussen'', 1924)
+
* [[Det norske Folks Historie bind 5 - Indenlandske Forhold. Kong Haralds strenge og kraftige Styrelse]] (norsk; ''Peter Andreas Munch'', 1857)  
* [[Myter og sagn fra Grønland – II (KR) – Usorsak med Knivhalen | Myter og sagn fra Grønland II – Usorsak med Knivhalen]] (dansk; ''Knud Rasmussen'', 1924)
+
* [[Kvinnelige makter - Siv: Gudinnen som passet på jord og familie]] (norsk; ''Knut Rage'', 2026)
* [[Myter og sagn fra Grønland – II (KR) – Atdlarneq, den store Æder | Myter og sagn fra Grønland II – Atdlarneq, den store Æder]] (dansk; ''Knud Rasmussen'', 1924)
+
* [[Om grev Ratepadius og ridderen Plebens]] (dansk; ''Jesper Lauridsen'', 2026)
* [[Myter og sagn fra Grønland – II (KR) – Pebersvenden med Brystbensaaren | Myter og sagn fra Grønland II – Pebersvenden med Brystbensaaren]] (dansk; ''Knud Rasmussen'', 1924)
+
* [[Det norske Folks Historie bind 5 - Sven Ulfssøn Konge i Danmark. Begivenheder i England og Sverige]] (norsk; ''Peter Andreas Munch'', 1857)  
* [[Myter og sagn fra Grønland – II (KR) – Kunuk | Myter og sagn fra Grønland II – Kunuk]] (dansk; ''Knud Rasmussen'', 1924)
+
* [[Det norske Folks Historie bind 5 - Harald Sigurdssøn tiltræder Regjeringen som Enekonge i Norge]] (norsk; ''Peter Andreas Munch'', 1857)  
* [[Myter og sagn fra Grønland – II (KR) – Aqigssiaq | Myter og sagn fra Grønland II – Aqigssiaq]] (dansk; ''Knud Rasmussen'', 1924)
+
* [[Det norske Folks Historie bind 5 - Magnus's sidste Tog til Danmark og Død]] (norsk; ''Peter Andreas Munch'', 1857)
* [[Norges Indskrifter med de ældre Runer - 17. Ødemotland (Side 243 - 264)]] (norsk; ''Sophus Bugge'', 1891)  
+
* [[Det norske Folks Historie bind 5 - Begivenheder paa Orknøerne. Ragnvald Brusessøns Drab]] (norsk; ''Peter Andreas Munch'', 1857)  
* [[Myter og sagn fra Grønland – II (KR) – Tungujuluk og Saunikoq | Myter og sagn fra Grønland II – Tungujuluk og Saunikoq]] (dansk; ''Knud Rasmussen'', 1924)
+
* [[Om kapplöpning med hästar på isen]] (svensk; ''Olaus Magnus'', 1555 / 2010)
* [[Myter og sagn fra Grønland – II (KR) – Den gamle Pebersvend, der indesluttede de legende Børn i en Klippe | Myter og sagn fra Grønland II – Den gamle Pebersvend, der indesluttede legende Børn . . .]] (dansk; ''Knud Rasmussen'', 1924)
 
 
 
  
<div class="toccolours" style="background-color:#5985c3;color:#fff;font-size:14px;><big><FONT COLOR=white>[[File:Fairytale bookmark gold.svg|20px]]&nbsp;&nbsp;  Tidligere &nbsp;&nbsp; '''[[Teksthistorik|<FONT COLOR=white>Nye  tekster</font>]]'''</font></big></div>
+
 +
<div class="toccolours" style="background-color:#5985c3;color:#fff;font-size:14px;><big><FONT COLOR=white>[[Fil:35px-Emblem-star.svg.png|20px]]&nbsp;&nbsp;  Tidligere &nbsp;&nbsp; '''[[Teksthistorik|<FONT COLOR=white>Nye  tekster</font>]]'''</font></big></div>
  
 
| style="margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #E6F3FF" rowspan="1" width="40%" valign="top" |   
 
| style="margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #E6F3FF" rowspan="1" width="40%" valign="top" |   
Linje 139: Linje 133:
 
| style="margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #E6F3FF" width="40%" valign="top" |   
 
| style="margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #E6F3FF" width="40%" valign="top" |   
  
<div class="toccolours" style="background-color:#5985c3;color:#fff;font-size:14px;font-weight:bold;"><big>'''Om HEIMSKRINGLA-projektet og folkene bag det'''</big></div>
+
<div class="toccolours" style="background-color:#5985c3;color:#fff;font-size:14px;font-weight:bold;"><big>Om HEIMSKRINGLA-projektet og folkene bag det</big></div>
  
  

Nåværende revisjon fra 24. jul. 2026 kl. 09:39

Facebook 2.png Følg os på Facebook    Logo 3.png   Har du husket å støtte opp om ditt favoritt kulturprosjekt? Gi et bidrag og Bli en Heimskringla-venn

Dansk.gif

Engelsk.gif

HEIMSKRINGLA


Velkommen transparent.png

HEIMSKRINGLA er den største samling af norrøne og nordiske kildetekster på nettet – p.t. omkring 9000 titler.

HEIMSKRINGLA består primært af eddatekster, sagaer og kvad, sekundært af baggrundsmateriale og kilder til samisk, finsk og grønlandsk kultur.

HEIMSKRINGLA bygger på den opfattelse, at disse tekster – som en del af vor fælles kulturarv – bør være frit tilgængelige for alle.


SHOP


Källskrifter till Lapparnas mytologi- Cover.jpg

Nordisk Åndsliv Cover.png

Beda cover.jpg
Widukind cover.png
Ansgars liv - cover.jpg

Grågås Cover.jpg

Island i fristatstiden cover.png

AKTUELT digitalt


Beowulf (Henrik Rytter).jpg
Beowulf og striden um Finnsborg
Af Henrik Rytter, 1921

Henrik Rytters Beowulf og striden um Finnsborg er den første fuldstændige norske oversættelse af det oldengelske heltekvad Beowulf. Rytter gendigtede værket på nynorsk og søgte at bevare både dets allittererende versform og arkaiske tone. Samtidig stræbte han efter at gengive originalens rytme og episke kraft og lagde sig tæt op ad forlæggets form og billedsprog. Oversættelsen er præget af et bevidst nordisk og historisk sprog, der skulle bringe kvadet tættere på den fælles nordiske kulturarv. Rytters version er et vigtigt bidrag til formidlingen af middelalderens heltedigtning på moderne norsk.

Dette er Heimkringlas femte version af digtet om Beowulf.


AKTUELT på tryk


Islandske Bispesagaer cover.jpg
Islandske bispesagaer
Av Knut Rage, 2026
De islandske bispesagaene har på mange vis levd et stille liv i skyggen av Snorres kongesagaer, Flatøybok og ættesagaene. I denne boken er noen av de mest sentrale bispesagaer samlet i kronologisk orden. Samtidig som de gir et godt og troverdig bilde av de første århundrene med kristendom i Norden, står de ofte ikke tilbake for hverken Snorres kongesagaer eller de islandske ættesagaene når det gjelder strid og dramatiske hendelser.
Knut Rage (f. 1952): norsk forfatter og lokalhistoriker. Rage har skrevet og oversatt en rekke bøker og artikler om historiske emner med fokus på middelalder og den norrøne arven. Noen av sagaene i denne samlingen er ikke tidligere oversatt til norsk.

Bestil bogen her Heimskringla Reprint.
Nyeste tekster



35px-Emblem-star.svg.png   Tidligere    Nye tekster
Særlige sider


Nokkur handrit2.gif


  • Forfatterindex: Søgning ud fra forfatter, oversætter og/eller udgiver.
  • Billedarkiv: - Kik ind på Heimskringlas historiske billedarkiv.
  • Kortarkiv: Oversigtskort over vigtige sagasteder.
  • Biografisk oversigt: - Læs om oldskriftsamlere, forskere og forfattere, som har haft betydning for bevarelsen, udgivelsen og tolkningen af de norrøne tekster.


Om HEIMSKRINGLA-projektet og folkene bag det


Scribus Faenza.svg


O