Forskjell mellom versjoner av «Forside»

Fra heimskringla.no
Hopp til navigering Hopp til søk
 
(602 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
 
{| class="toccolours" border="0" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse"
 
{| class="toccolours" border="0" width="100%" cellpadding="4" style="border-collapse:collapse"
 
|- style="background-color:#fefdfd"  align="left" valign="top"
 
|- style="background-color:#fefdfd"  align="left" valign="top"
! [[Fil:Facebook_2.png|24px|link=http://www.facebook.com/heimskringla]] '''Besøg os på facebook''' &nbsp;&nbsp; [[Fil:Twitter.png|24px|link=http://twitter.com/heimskringlano]] '''Følg os på twitter''' &nbsp;&nbsp; [[Fil:Logo 3.png|28px|link=[[Bli en Heimskringla-venn]]]]&nbsp;&nbsp; <FONT COLOR=black>Har du husket å støtte opp om ditt favoritt kulturprosjekt? Gi et bidrag og</FONT> <FONT COLOR=#045FB4>&#8594; [[Bli en Heimskringla-venn]] </FONT>!!  !! !! !! !! !!valign="top" width="5%" |  
+
! [[Fil:Facebook_2.png|24px|link=http://www.facebook.com/heimskringla]] '''Følg os på Facebook''' &nbsp;&nbsp; [[Fil:Logo 3.png|28px|link=[[Bli en Heimskringla-venn]]]]&nbsp;&nbsp; <FONT COLOR=black>Har du husket å støtte opp om ditt favoritt kulturprosjekt? Gi et bidrag og</FONT> <FONT COLOR=#045FB4>&#8594; [[Bli en Heimskringla-venn]] </FONT>!!  !! !! !! !! !!valign="top" width="5%" |  
 
[[Fil:Dansk.gif|32px|link=Forside]]  
 
[[Fil:Dansk.gif|32px|link=Forside]]  
 
!!align="center" valign="top" width="5%"|  
 
!!align="center" valign="top" width="5%"|  
Linje 16: Linje 16:
  
 
<center><font face="Optima">
 
<center><font face="Optima">
'''<big><FONT COLOR=darkblue>HEIMSKRINGLA''' er den største samling af norrøne og nordiske kildetekster på nettet – p.t. omkring 8300 titler.</FONT COLOR=darkblue></big>
+
'''<big><FONT COLOR=darkblue>HEIMSKRINGLA''' er den største samling af norrøne og nordiske kildetekster på nettet – p.t. omkring 9000 titler.</FONT COLOR=darkblue></big>
  
 
'''<big><FONT COLOR=darkblue>HEIMSKRINGLA''' består primært af eddatekster, sagaer og kvad, sekundært af baggrundsmateriale og kilder til samisk, finsk og grønlandsk kultur.</FONT COLOR=darkblue></big>  
 
'''<big><FONT COLOR=darkblue>HEIMSKRINGLA''' består primært af eddatekster, sagaer og kvad, sekundært af baggrundsmateriale og kilder til samisk, finsk og grønlandsk kultur.</FONT COLOR=darkblue></big>  
Linje 29: Linje 29:
  
  
[[Fil:Norrøn Litt.hist I cover.jpg|left|164px|link=Heimskringla Reprint]]
+
[[Fil:Källskrifter till Lapparnas mytologi- Cover.jpg|164px|left|link=Heimskringla Reprint]]
  
[[Fil:Norrøn Litt.hist II cover.jpg|left|164px|link=Heimskringla Reprint]]
+
[[Fil:Nordisk Åndsliv Cover.png|164px|link=Heimskringla Reprint]]
  
[[Fil:Norrøn Litt.hist III cover.jpg|164px|left|link=Heimskringla Reprint]]
+
[[Fil:Beda cover.jpg|left|164px|link=Heimskringla Reprint]]
  
[[Fil:Skjaldedigtning 1 cover.jpg|164px|link=Heimskringla Reprint]]
+
[[Fil:Widukind cover.png|left|164px|link=Heimskringla Reprint]]
  
[[Fil:Skjaldedigtning 2 cover.jpg|164px|link=Heimskringla Reprint]]
+
[[Fil:Ansgars liv - cover.jpg|left|164px|link=Heimskringla Reprint]]
  
[[Fil:Lexicon Poeticum cover.png|164px|link=Heimskringla Reprint]]
+
[[Fil:Grågås Cover.jpg|164px|link=Heimskringla Reprint]]
  
[[Fil:Litteraturhist. cover.png|164px|link=Heimskringla Reprint]]
+
[[Fil:Island i fristatstiden cover.png|164px|link=Heimskringla Reprint]]
  
 
|-
 
|-
Linje 51: Linje 51:
  
  
[[Fil:Knud Rasmussen (tegning2).jpeg|left|190px]]
+
:[[Fil:Beowulf (Henrik Rytter).jpg|left|180px]]
:::::::::::<big><big><FONT COLOR=darkblue>'''[[Grønlandsk religion og mytologi|Myter og sagn fra Grønland I-III]]'''</big></big><br> Af ''Knud Rasmussen'', 1921-25<br>
+
::::::::::<big><big><FONT COLOR=darkblue>'''[[Beowulf og striden um Finnsborg]]'''</big></big><br>Af ''Henrik Rytter'', 1921<br><br>Henrik Rytters ''Beowulf og striden um Finnsborg'' er den første fuldstændige norske oversættelse af det oldengelske heltekvad ''Beowulf''. Rytter gendigtede værket på nynorsk og søgte at bevare både dets allittererende versform og arkaiske tone. Samtidig stræbte han efter at gengive originalens rytme og episke kraft og lagde sig tæt op ad forlæggets form og billedsprog. Oversættelsen er præget af et bevidst nordisk og historisk sprog, der skulle bringe kvadet tættere på den fælles nordiske kulturarv. Rytters version er et vigtigt bidrag til formidlingen af middelalderens heltedigtning moderne norsk.<br><br>Dette er '''Heimkringlas''' femte version af digtet om Beowulf.</FONT COLOR=darkblue>
 
 
:::::::::::I arbejdet med [[Grønlandsk religion og mytologi |'''inuitisk religion og mytologi''']] kan HEIMSKRINGLA nu præsentere en digitaliseret og søgbar version af den uforkortede udgave af Knud Rasmussens trebindsværk ''Myter og sagn fra Grønland''.  
 
 
 
:::::::::::Knud Rasmussen var ikke den eneste eller den første til at indsamle myter og sagn Grønland, men hans samling er den vigtigste – ikke kun fordi det er den største (godt 1000 normalsider), men lige så meget grund af hans særlige forudsætninger bl.a. hans beherskelse af det grønlandske sprog. – Sagnene udgør den vigtigste kilde til grønlandsk livsanskuelse, religion og naturopfattelse, ligesom de giver et godt indblik i grønlændernes fantasi, humor og alvor under de mest ekstreme livsvilkår.
 
 
 
  
  
Linje 65: Linje 60:
  
  
[[Fil:Samerne cover.jpg|200px|left|link=Samernes gamle religion]]  
+
:[[Fil:Islandske Bispesagaer cover.jpg|left|200px|link=Heimskringla Reprint]]  
:::::::::::<FONT COLOR=darkblue><big><big>'''[[Samernes gamle religion]]''' </big></big><br>Af ''Carsten Lyngdrup Madsen'', 2024 <br>
+
:::::::::::<FONT COLOR=darkblue><big><big>[[Heimskringla Reprint| '''Islandske bispesagaer''']]</big></big><br>Av ''Knut Rage'', 2026<br>
  
::::::::::: '''Samernes gamle religion''' giver i ni tematiske kapitler et bredt indblik i de forskellige sider af samernes førkristne religion, som den er beskrevet i de ældste kilder og fortolket af den nyeste forskning. – Samernes liv og tænkning var i høj grad præget af naturen. Religionen var animistisk. Ikke blot planter og dyr var levende, men bjerge, søer, klipper og andre dele af naturen var befolkede af ånder og naturmagter. Naturen var hellig. Samerne havde ikke behov for templer eller gudehuse, de fandt deres helligsteder og kultpladser i naturen. Man havde ikke præster, men benyttede en shaman, som havde særlige evner til at skabe forbindelse mellem mennesker, guder, naturånder og forfædre. Læs [[Samernes gamle religion| ''' Bogpræsentation''']] – eller  '''Bestil bogen her:''' [[Fil:Bestillingsknap blue.jpg|30px|link=https://www.saxo.com/dk/samernes-gamle-religion_bog_9788791668678]]</FONT COLOR=darkblue>
+
:::::::::::'''De islandske bispesagaene''' har på mange vis levd et stille liv i skyggen av Snorres kongesagaer, Flatøybok og ættesagaene. I denne boken er noen av de mest sentrale bispesagaer samlet i kronologisk orden. Samtidig som de gir et godt og troverdig bilde av de første århundrene med kristendom i Norden, står de ofte ikke tilbake for hverken Snorres kongesagaer eller de islandske ættesagaene når det gjelder strid og dramatiske hendelser.<br>'''Knut Rage''' (f. 1952): norsk forfatter og lokalhistoriker. Rage har skrevet og oversatt en rekke bøker og artikler om historiske emner med fokus på middelalder og den norrøne arven. Noen av sagaene i denne samlingen er ikke tidligere oversatt til norsk.<br><br>Bestil bogen her '''[[Heimskringla Reprint]]'''.</FONT COLOR=darkblue>
  
 
|-
 
|-
Linje 77: Linje 72:
  
  
* [[Manden, der aldrig fik sæl. Fortalt af Ûmâtsiakajik (Rosing)|Sagn og saga fra Angmagssalik – Manden, der aldrig fik sæl]] (dansk; ''Jens Rosing'', 1963)
+
* [[Det norske Folks Historie bind 5 - Haralds første Krigstog mod Danmark]] (norsk; ''Peter Andreas Munch'', 1857)  
* [[Qasiádak, den store tåbe. Fortalt af Asîneq (Rosing)|Sagn og saga fra Angmagssalik – Qasiádak, den store tåbe]] (dansk; ''Jens Rosing'', 1963)
+
* [[Kvinnelige  makter - Sjavn: Kjærlighetens mystiske gudinne]] (norsk; ''Knut Rage'' 2026)
* [[Dengang to vintre fulgte hinanden. Fortalt af Kúnitse (Rosing)|Sagn og saga fra Angmagssalik – Dengang to vintre fulgte hinanden]] (dansk; ''Jens Rosing'', 1963)
+
* [[Det norske Folks Historie bind 5 - Haralds krigerske Forhold til Danmark]] (norsk; ''Peter Andreas Munch'', 1857)  
* [[Rensdyr på Kulusuk-øen. Fortalt af Kúnitse (Rosing)|Sagn og saga fra Angmagssalik – Rensdyr på Kulusuk-øen]] (dansk; ''Jens Rosing'', 1963)
+
* [[Det norske Folks Historie bind 5 - Haralds Forhold til Skatlandene og Island]] (norsk; ''Peter Andreas Munch'', 1857)
* [[Manden, der besøgte månemanden. Fortalt af Asîneq (Rosing)|Sagn og saga fra Angmagssalik – Manden, der besøgte månemanden.]] (dansk; ''Jens Rosing'', 1963)
+
* [[Det norske Folks Historie bind 5 - Kirkelige Anliggender. Haralds Forhold til den bremiske Erkestol. Anlægget af Kjøbstaden Oslo, og Oprettelsen af St. Hallvards Helligdom]] (norsk; ''Peter Andreas Munch'', 1857)  
* [[De tyvagtige dværge. Fortalt af Nanna Mikiki (Rosing)|Sagn og saga fra Angmagssalik – De tyvagtige dværge]] (dansk; ''Jens Rosing'', 1963)
+
* [[Om götarnas alfabet‎]] (svensk; ''Olaus Magnus'', 1555 / 2010)  
* [[Kilivpak, mammut. Fortalt af Kúnitse (Rosing)|Sagn og saga fra Angmagssalik – Kilivpak, mammut]] (dansk; ''Jens Rosing'', 1963)
+
* [[Om åskvädrens betydelse i hvarje särskild månad‎‎]] (svensk; ''Olaus Magnus'', 1555 / 2010)  
* [[Indledning (J.Rosing)|Sagn og saga fra Angmagssalik – Indledning]] (dansk; ''Jens Rosing'', 1963)
+
* [[Om runstafvar‎‎]] (svensk; ''Olaus Magnus'', 1555 / 2010)  
* [[Korsets Ophøjelse]] (dansk; ''Jesper Lauridsen'', 2025)
+
* [[Om tidmätare medelst skuggor‎]] (svensk; ''Olaus Magnus'', 1555 / 2010)  
* [[Eskimoiske eventyr og sagn – II|Eskimoiske eventyr og sagn, bind II]] (dansk; ''Hinrich Rink'', 1871)
+
* [[Om ur‎]] (svensk; ''Olaus Magnus'', 1555 / 2010)
* [[Eskimoiske eventyr og sagn – II|Eskimoiske eventyr og sagn II - 28 nye sagn]] (dansk; ''Hinrich Rink'', 1871)
+
* [[Om minnesstenar öfver två bröder]] (svensk; ''Olaus Magnus'', 1555 / 2010)
* [[Konebaads-Expeditionen til Grønlands Østkyst 1883—85]] (dansk; ''Gustav Holm'', 1885)
+
* [[Om grafstenar‎]] (svensk; ''Olaus Magnus'', 1555 / 2010)
* [[Intet spor af Østerbygden (Holm)|Konebaads-Expeditionen - IV. Intet spor af Østerbygden]] (dansk; ''Gustav Holm'', 1885)
+
* [[Om Götars bautastenar och runstenar]] (svensk; ''Olaus Magnus'', 1555 / 2010)
* [[Angmagsalikerne (Holm)|Konebaads-Expeditionen - III. Angmagsalikerne]] (dansk; ''Gustav Holm'', 1885)
+
* [[Om isredskap‎]] (svensk; ''Olaus Magnus'', 1555 / 2010)
* [[Tidligere Kjendskab til Angmagsalik-Egnen (Holm)|Konebaads-Expeditionen - II. Tidligere Kjendskab til Angmagsalik-Egnen]] (dansk; ''Gustav Holm'', 1885)
+
* [[Om isfärder mellan råkar‎]] (svensk; ''Olaus Magnus'', 1555 / 2010)
* [[Rejseberetning (Holm)|Konebaads-Expeditionen - I. Rejseberetning]] (dansk; ''Gustav Holm'', 1885)
+
* [[Om härbärgen på isen för resande‎]] (svensk; ''Olaus Magnus'', 1555 / 2010)
* [[Moralprædiken 3|Moralprædiken (Klokkeprædiken)]] (dansk; ''Jesper Lauridsen'', 2025)
+
* [[Om kapplöpning mellan män på isen‎]] (svensk; ''Olaus Magnus'', 1555 / 2010)
* [[Sydlændingen, som kom til Manden med den glubske Hund (Rink)|Eskimoiske eventyr og sagn II - Sydlændingen, som kom til Manden med den glubske Hund]] (dansk; ''Hinrich Rink'', 1871)
+
* [[Det norske Folks Historie bind 5 - Indenlandske Forhold. Kong Haralds strenge og kraftige Styrelse]] (norsk; ''Peter Andreas Munch'', 1857)  
* [[Pigen Isserfik. Ørnebarnet (Rink)|Eskimoiske eventyr og sagn II - Pigen Isserfik. Ørnebarnet]] (dansk; ''Hinrich Rink'', 1871)
+
* [[Kvinnelige makter - Siv: Gudinnen som passet på jord og familie]] (norsk; ''Knut Rage'', 2026)
* [[Akajase. De Hjælpeløse paa Fuglefjeldet (Rink)|Eskimoiske eventyr og sagn II - Akajase. De Hjælpeløse paa Fuglefjeldet]] (dansk; ''Hinrich Rink'', 1871)
+
* [[Om grev Ratepadius og ridderen Plebens]] (dansk; ''Jesper Lauridsen'', 2026)
* [[Ligrøverne (Rink)|Eskimoiske eventyr og sagn II - Ligrøverne]] (dansk; ''Hinrich Rink'', 1871)
+
* [[Det norske Folks Historie bind 5 - Sven Ulfssøn Konge i Danmark. Begivenheder i England og Sverige]] (norsk; ''Peter Andreas Munch'', 1857)  
* [[Qvinden som flygtede fra sine Svogre (Rink)|Eskimoiske eventyr og sagn II - Qvinden som flygtede fra sine Svogre]] (dansk; ''Hinrich Rink'', 1871)
+
* [[Det norske Folks Historie bind 5 - Harald Sigurdssøn tiltræder Regjeringen som Enekonge i Norge]] (norsk; ''Peter Andreas Munch'', 1857)  
* [[Et Par gamle Folk, som fik en Skarv til Svigersøn (Rink)|Eskimoiske eventyr og sagn II - Et Par gamle Folk, som fik en Skarv til Svigersøn]] (dansk; ''Hinrich Rink'', 1871)
+
* [[Det norske Folks Historie bind 5 - Magnus's sidste Tog til Danmark og Død]] (norsk; ''Peter Andreas Munch'', 1857)
* [[En gammel Ungkarl. — Dyr i Menneskeskikkelse (Rink)|Eskimoiske eventyr og sagn II - En gammel Ungkarl. — Dyr i Menneskeskikkelse]] (dansk; ''Hinrich Rink'', 1871)
+
* [[Det norske Folks Historie bind 5 - Begivenheder paa Orknøerne. Ragnvald Brusessøns Drab]] (norsk; ''Peter Andreas Munch'', 1857)  
* [[Pegevaabenet (Rink)|Eskimoiske eventyr og sagn II - Pegevaabenet]] (dansk; ''Hinrich Rink'', 1871)
+
* [[Om kapplöpning med hästar på isen]] (svensk; ''Olaus Magnus'', 1555 / 2010)
* [[Den talende Fugl (Rink)|Eskimoiske eventyr og sagn II - Den talende Fugl]] (dansk; ''Hinrich Rink'', 1871)
 
 
 
  
<div class="toccolours" style="background-color:#5985c3;color:#fff;font-size:14px;><big><FONT COLOR=white>[[File:Fairytale bookmark gold.svg|20px]]&nbsp;&nbsp;  Tidligere &nbsp;&nbsp; '''[[Teksthistorik|<FONT COLOR=white>Nye  tekster</font>]]'''</font></big></div>
+
 +
<div class="toccolours" style="background-color:#5985c3;color:#fff;font-size:14px;><big><FONT COLOR=white>[[Fil:35px-Emblem-star.svg.png|20px]]&nbsp;&nbsp;  Tidligere &nbsp;&nbsp; '''[[Teksthistorik|<FONT COLOR=white>Nye  tekster</font>]]'''</font></big></div>
  
 
| style="margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #E6F3FF" rowspan="1" width="40%" valign="top" |   
 
| style="margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #E6F3FF" rowspan="1" width="40%" valign="top" |   
Linje 139: Linje 133:
 
| style="margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #E6F3FF" width="40%" valign="top" |   
 
| style="margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #E6F3FF" width="40%" valign="top" |   
  
<div class="toccolours" style="background-color:#5985c3;color:#fff;font-size:14px;font-weight:bold;"><big>'''Om HEIMSKRINGLA-projektet og folkene bag det'''</big></div>
+
<div class="toccolours" style="background-color:#5985c3;color:#fff;font-size:14px;font-weight:bold;"><big>Om HEIMSKRINGLA-projektet og folkene bag det</big></div>
  
  

Nåværende revisjon fra 24. jul. 2026 kl. 09:39

Facebook 2.png Følg os på Facebook    Logo 3.png   Har du husket å støtte opp om ditt favoritt kulturprosjekt? Gi et bidrag og Bli en Heimskringla-venn

Dansk.gif

Engelsk.gif

HEIMSKRINGLA


Velkommen transparent.png

HEIMSKRINGLA er den største samling af norrøne og nordiske kildetekster på nettet – p.t. omkring 9000 titler.

HEIMSKRINGLA består primært af eddatekster, sagaer og kvad, sekundært af baggrundsmateriale og kilder til samisk, finsk og grønlandsk kultur.

HEIMSKRINGLA bygger på den opfattelse, at disse tekster – som en del af vor fælles kulturarv – bør være frit tilgængelige for alle.


SHOP


Källskrifter till Lapparnas mytologi- Cover.jpg

Nordisk Åndsliv Cover.png

Beda cover.jpg
Widukind cover.png
Ansgars liv - cover.jpg

Grågås Cover.jpg

Island i fristatstiden cover.png

AKTUELT digitalt


Beowulf (Henrik Rytter).jpg
Beowulf og striden um Finnsborg
Af Henrik Rytter, 1921

Henrik Rytters Beowulf og striden um Finnsborg er den første fuldstændige norske oversættelse af det oldengelske heltekvad Beowulf. Rytter gendigtede værket på nynorsk og søgte at bevare både dets allittererende versform og arkaiske tone. Samtidig stræbte han efter at gengive originalens rytme og episke kraft og lagde sig tæt op ad forlæggets form og billedsprog. Oversættelsen er præget af et bevidst nordisk og historisk sprog, der skulle bringe kvadet tættere på den fælles nordiske kulturarv. Rytters version er et vigtigt bidrag til formidlingen af middelalderens heltedigtning på moderne norsk.

Dette er Heimkringlas femte version af digtet om Beowulf.


AKTUELT på tryk


Islandske Bispesagaer cover.jpg
Islandske bispesagaer
Av Knut Rage, 2026
De islandske bispesagaene har på mange vis levd et stille liv i skyggen av Snorres kongesagaer, Flatøybok og ættesagaene. I denne boken er noen av de mest sentrale bispesagaer samlet i kronologisk orden. Samtidig som de gir et godt og troverdig bilde av de første århundrene med kristendom i Norden, står de ofte ikke tilbake for hverken Snorres kongesagaer eller de islandske ættesagaene når det gjelder strid og dramatiske hendelser.
Knut Rage (f. 1952): norsk forfatter og lokalhistoriker. Rage har skrevet og oversatt en rekke bøker og artikler om historiske emner med fokus på middelalder og den norrøne arven. Noen av sagaene i denne samlingen er ikke tidligere oversatt til norsk.

Bestil bogen her Heimskringla Reprint.
Nyeste tekster



35px-Emblem-star.svg.png   Tidligere    Nye tekster
Særlige sider


Nokkur handrit2.gif


  • Forfatterindex: Søgning ud fra forfatter, oversætter og/eller udgiver.
  • Billedarkiv: - Kik ind på Heimskringlas historiske billedarkiv.
  • Kortarkiv: Oversigtskort over vigtige sagasteder.
  • Biografisk oversigt: - Læs om oldskriftsamlere, forskere og forfattere, som har haft betydning for bevarelsen, udgivelsen og tolkningen af de norrøne tekster.


Om HEIMSKRINGLA-projektet og folkene bag det


Scribus Faenza.svg


O