Helreið
| Velg språk | Norrønt | Islandsk | Norsk | Dansk | Svensk | Færøysk |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Denne teksten finnes i flere utgaver på følgende språk ► |  |
 |
 |
 |
||
|
|
|
|
|||
|
|
|||||
|
|
|||||
|
||||||
|
||||||
|
De gamle Eddadigte II
Heimskringla Reprint
Udgivne og tolkede af
G. E. C. Gads Forlag
København, 1932
Findes også i Flatøbogen og i AM 62 fol.
Eptir dauða Brynhildar váru gǫr bál tvau, annat Sigurði ok brann þat fyrr, en Brynhildr var á ǫðru brend ok var hon í reið þeiri, er guðvefjum var tjǫlduð. Svá er sagt, at Brynhildr ók með reiðinni á helveg ok fǫ́r um tún, þar er gýgr nǫkkur bjó. Gýgrin kvað:
- 1.
- Skalt í gǫgnum
- ganga ęigi
- grjóti studda
- garða mína,
- bętr sęmði þér
- borða at rękja
- hęldr an vitja
- vers annarrar.
ganga: færdes: her ‘køre’. — borða at rękja: at væve ‘borter’ ɔ: tæpper (langstrakte, mønstrede (vægge)tæpper. — annarrar: ɔ: Gudruns.
- 2.
- Hvat skalt vitja
- af Vallandi,
- hvarfúst hǫfuð,
- húsa minna?
- þú hęfr vǫrgum,
- ef þik vita lystir,
- męini blandin,
- manns blóð gefit.
Vallandi: eller val-?, kampenes land, hentydning til Brynhild som valkyrje(?). — hvarfúst: ubestemt, der snart vil det ene, snart det andet (tilböjelig til alt). — vǫrgum: Vǫr golls R. — L. 7-8 lyder i R: mild af hǫndum manns blóð þvęgit.
- Br. kv. 3.
- Bregð ęigi mér,
- brúðr ór stęini,
- þótt værak fyrr
- í víkingu,
- ek mun okkur
- œðri þykkja,
- hvars ęðli męnn
- okkart kunnu.
okkur: pron. poss., af os to. — ęðli: natur, væsen.
- G. kv. 4.
- Þú vast Brynhildr
- Buðla dóttir
- hęilli verstu
- í hęim borin,
- þú hęfr Gjúka
- of glatat bǫrnum
- ok búi þęira
- brugðit góðu.
glatat: ødelagt, bragt til undergang; denne indtræder dog senere. — búi: hjem; »du har ødelagt deres hjem«; góðu hører næppe til búi.
- Br. kv. 5.
- Ek mun sęgja þér
- svinn ór ręiðu
- vitlaussi mjǫk,
- ef þik vita lystir,
- hvé gęrðu mik
- Gjúka arfar
- ástalausa
- ok ęiðrofa.
Man mærke modsætningen svinn—vitlaussi.
- 6.
- Hétu mik allir
- í Hlymdǫlum
- Hildi und hjalmi,
- hvęrr es kunni.
Findes i R efter det følgende vers, men må efter al sandsynlighed flyttes herhen. — Hlymdǫlum: fosterfaderen Heimis hjem. — kunni: kendte mig. — Herind bör rimeligvis sættes det halvvers, der anføres i prosa 19 i Sigrdrífumǫ́l: Annarr hét Agnarr | Auðu bróðir | es véttr ęngi | vildi týja.
- 7.
- Lét hami vára
- hugfullr konungr
- átta systra
- und ęik borit;
- vask vetra tolf,
- ef þik vita lystir,
- es ungum gram
- ęiða sęldak.
konungr: ɔ: Agnarr. — átta: de er 8 (ikke 9) ialt, valkyrjer i svanehamme, jfr. Vǫlkv. — systra: i uegenlig forstand. — ęiða: kan kun være trolovelsesed; om en sådan tidlig trolovelse er iøvrigt intet kendt, ligesom de her nævnte personer er ellers ukendte.
- 8.
- Þá létk gamlan
- á Goðþjóðu
- Hjalmgunnar næst
- hęljar ganga;
- gafk ungum sigr
- Auðu bróður;
- þar varð mér Óðinn
- ofręiðr of þat.
Goðþjóðu: hermed menes Goternes land (got. Gutþuda). Der bör vel skrives Got-. — hęljar: til Hel.
- 9.
- Lauk mik skjǫldum
- í Skatalundi
- rauðum ok hvítum,
- randir snurtusk;
- þann bað slíta
- svefni mínum,
- es hvęrgi lands
- hræðask kynni.
Skatalundi: ellers ukendt; denne lund må vel tænkes på Hindarfjæld. — snurtusk: berørte hinanden (R har snurtu). — hvęrgi lands: ingensteds i verden, bet. blot: ‘aldrig’.
- 10.
- Lét of sal minn
- sunnanverðan
- hóvan brinna
- hrotgarm viðar;
- þar bað ęinn þegn
- yfir at ríða,
- þanns mér fœrði goll
- þats und Fáfni lá.
sunnanverðan: på sydsiden, hvorfor kun dér? — hrotgarm viðar: træets knagende hund, ilden. R læser: her alls viðar (metrisk galt).
- 11.
- Ręið góðr Grana
- gollmiðlandi,
- þars fóstri minn
- flętjum stýrði,
- ęinn þótti hann þar
- ǫllum bętri
- víkingr Dana
- í verðungu.
gollmiðlandi: guldbryderen, den gavmilde (fyrste). — fóstri: Heimir. — víkingr: en mærkelig betegnelse for Sigurd, men jfr. Atlam. 92-93. Det kan være tvivlsomt, hvortil Dana hører; da Sigurd aldrig sættes i noget intimt forhold til Danerne (víkingr Dana måtte bet., at han var en af dem), må det vist henføres til verðungu, hvorved også dette ord får en nærmere (tiltrængt) bestemmelse. Herved antydes et ophold hos Danerne, hvortil man ellers ganske vist intet kender.
- 12.
- Svǫ́fum ok unðum
- í sæing ęinni,
- sęm minn bróðir
- of borinn væri;
- hvárki knátti
- hǫnd of annat
- átta nóttum
- okkart lęggja.
- 13.
- Því brá mér Goðrún
- Gjúka dóttir
- at Sigurði
- svæfak á armi,
- þar varðk þess vís,
- es vildigak,
- at þau véltu mik
- í verfangi.
verfangi: erhværvelsen af ægtemand, m. h. t. ægtemanden (Gunnar istf. Sigurd).
- 14.
- Munu við ofstríð
- alls til lęngi
- konur ok karlar
- kvikvir fœðask,
- vit skulum okrum
- aldri slíta
- Sigurðr saman;
- søksk gýgjar kyn.
ófstríð: stærk kummer. — kvikvir: mask., fordi karlar står lige foran. — aldri slíta: tilbringe alderen, leve. — vit Sigurðr: hører absolut sammen.
